En smakebit på søndag #1: REISEN TIL NATTENS ENDE av Louis-Ferdinand Celine

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å være med på noen leseutfordringer eller noen av disse innleggene men da jeg er fast leser av bloggen til Melusine har hun gitt meg et godt inntrykk av flere av disse "felles innleggene"(jeg vet ikke hva det kalles, jeg). Det er jo faktisk interessant og gøy. Jeg er ikke den mest sosiale bloggeren(jeg har blitt bedre), jeg var dårlig til å legge igjen spor etter meg da jeg var redd for å bli avvist. Også på det området har Mari bak den populære bloggen Flukten fra virkeligheten motbevist meg og hun har tatt hjertelig imot meg i bokblogg-verdenen! Jeg visste ikke at det var et slags sosialt miljø på nett før lenge etter at jeg begynte å blogge. Det er faktisk morsomt. Spesielt når man finner blogger som Sukkerrør sin, det er hennes blogg som fikk meg på tanken på å prøve på nytt med å skrive om bøkene og lage en blogg. Jeg hadde en blogg for to år siden der jeg skrev mest om film og skrev tekster, ikke historier, men som en slags filosofisk dagbok. Jeg ga opp etter noen uker. Nå er jeg i gang igjen og er helt hekta. Å blogge har gitt meg mer struktur i hverdagen, både i måten jeg leser på, vanene mine i hverdagen og det har også stimulert mine kreative sider. Jeg har alltid hatt et behov for å skrive ned tankene mine, etter at bloggen ble til skriver jeg mer enn før, selv om nesten ingenting av det publiserer her. Noen ting er bare for personlig eller uinteressant for andre. Jeg leser riktignok mindre nå etter at bloggen ble til enn før. Dette er ikke bloggen sin feil, det har mer med livet utenfor dataskjermen og hva det medfører. Både positivt og negativt! Det er Mari bak bloggen Flukten fra virkeligheten som er ansvarlig for bloggutfordringen

En smakebit på en søndag

 

Søndagens smakebit har jeg tatt fra den eneste romanen jeg leser akkurat nå og som jeg har slitt meg sakte men sikkert framover i, i flere uker nå. Den heter Reisen til nattens ende, en fransk, moderne klassiker. Jeg plukket opp denne romanen etter at jeg hadde lest diktet the inquisitor av Charles Bukowski i diktsamlingen Mockingbird Wish Me Luck der romanen nevnes. I denne smakebiten har hovedpersonen, den håpløse Bardamu, ankommet det store Amerika.

Tenk Dem en by som står på høykant! New York er en slik stående by. Mange byer hadde vi sett i vårt liv, pene byer også, og atskillige berømte storhavner. Men hos oss ligger byene, ikke sant? De ligger ved havet eller ved den og den elven, de hviler innbydende i landskapet og venter på dine tilnærmelser. Men denne amerikanske byen så mest ut som en prippen gammel frøken. Stiv og utilnærmelig sto hun der, rett opp og ned, og du ble rent redd når du så hvor liten lyst hun hadde til å falle for deg.

Å lese ute om høsten er deilig!