onsdag 29. mai 2013



Det eneste som holder meg tilbake fra alt jeg ønsker er frykt.
Når skal jeg slutte å være redd.
Hvor kommer frykten fra?
For meg var frykten den følelsen jeg lærte å kjenne aller først etter sulten.

Det må jeg gjøre noe med.








12 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
    Svar
    1. Sorry for at jeg slettet, jeg ble for personlig. Men den frykten...uten at jeg vet hva du er redd eller hvilke forhold som har gjort situasjonen som den er - jeg kan relatere meg til frykten. Den som til tider er en mørk sky over alt jeg har lyst til å foreta meg. Å sette ord på den, frykten, gjorde at jeg klarte å beveger meg utenfor sonen som utgjorde murene. Fryktens murer. Eller var det bare innbilt? Jeg innbiller meg fremdeles at det ikke er en mur. Bare meg. Som er slik. Og ingen skal komme å si noe annet.

      Slett
    2. Det går helt fint!

      "Mørk sky over alt jeg vil foreta meg"- akkurat sånn er det! Eller, jeg drar på ti tunge sekker mel til enhver tid. Slitsomt.

      Det er så sjelden jeg utfordrer meg selv så langt i år. Det er kjipt for jeg får så lite gjort. Jeg er vel en av de som er redd for det meste men mest av alt meg selv. Redd for at jeg ikke er sterk nok til å bære meg selv eller redd for å feile. Ser vi stort på det kan vi si jeg er livredd for å leve!!! Men det er fortsatt håp!!! I morgen skal jeg gjøre noe som har vært på gjøre-listen min. Skrev denne lille teksten for å drive meg selv frem. Jeg finner mye styrke i det å skrive.

      Slett
    3. Ja, det gir mye styrke å skrive - fortsett med det, du er så flink :)

      Slett
  2. Frykt er en gammel bekjent. Jeg skimter innsikt og mot bak ordene dine. Du er på vei. Det er vakkert.

    SvarSlett
  3. Du må ikke la frykten overstige alt, du har bare ett liv, og du må leve det <3

    (Sier jeg som har sitti her en uke og gruet meg til noe, og får ikke r*** i gir!)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har så rett!! <3

      Ååå, jeg vet så utrolig godt hvordan det er! I dag har jeg tatt en lenge etterlengtet telefon og svart på to SKUMLE e-poster. Jeg har til og med gått ut og bare satt meg på en benk i sola med en bok. Satt der en halvtime og er godt fornøyd med det. Ellers er jeg dårlig på å nyte finværet sånn.

      Du er i det minste ikke alene om å gruve deg. Du får virkelig skryte av deg selv når du har tatt et steg og ikke vimse det bort. Selv klarer jeg ikke å la være å gruve meg selv om jeg har prøvd alle triksene i boka. Umulig å skru av. Bare å øve deg på det du må gjøre på forhånd om mulig og være mest mulig forberedt. Lykke til <3

      Slett
    2. Da har du vært kjempeflink i dag da! Flinkis!!!

      Takk <3

      Slett

Trivsel!

Høsten kommer sent i Alabama