Innlegg

Viser innlegg fra september, 2014

JELLICOE ROAD AV MELINA MARCHETTA - MITT TREDJE LESEREKSEMPLAR

Bilde
Hvis noe skulle skje med meg, hvem sitt ansikt ville fylle avisens førsteside og trygle for mitt liv? Er et menneske mer verdt fordi vedkommende har noen som sørger over dem? 
Side 47.

Det er alltid ubehagelig når en får en bok av noen, i gave, eller en anbefaling eller som et lesereksemplar og du finner deg selv sittende der etter endt lesning og synes ikke boken når helt opp til din standar, den faller ikke i smak, treffer deg ikke.

Jellicoe Road er ikke så ille, leseropplevelsen var god og jeg synes den har mye fint i seg. Utfordringen min nå er å skrive hvorfor jeg ikke har falt for den samtidig som jeg trekker frem det jeg synes som gjør den til grei ungdomsbok.

Akkurat dette, at det er en ungdomsbok er spesielt da jeg ikke merket det før siste halvdel. Jeg hadde hørt rykter om målgruppen, ungdommer, men jeg forsto det ikke. Dette er jo fint, her er det dype følelser og alvorlige temaer som rusmisbruk, bitterhet og oppdragelse. Så kom kjærligheten og jeg merket det med en gang: U…
På et møte sier de jeg er alt for smart til å ikke studere igjen. Et av argumentene er jeg er sykt god på å reflektere. Jeg er fristet til å si at intelligens i skolesammenheng handler om så mye mer enn evnen til å reflektere. Men, jeg lærer meg å ikke være negativ, jeg jobber med det hele tiden, føler meg syk med en gang en dårlig tanke slår ned i meg. Lengter solskinn, endorfiner og joggesko som ikke løpes med men rusler, går, klatrer i oppoverbakker med mykt underlag.

En mandag får jeg litt refs, jeg må passe på å komme tidligere. Jasså tenker jeg. Jeg trodde ikke det hadde noe å si når jeg kom, så lenge jeg kommer. Og jeg kommer alltid, jeg er alltid der, men denne ene mandagen våkna jeg, følte meg bra og glad og fant roen til å la meg selv sove to timer til. Ingen ser om meg, ingen sjekker om jeg er der, jeg trodde virkelig ikke det hadde noe å si om jeg kom en og en halv time senere enn jeg bruker og heller sitte lengre. Jeg påpeker med en liten latter og mitt sedvanlige smil o…

ONE SKETCH A DAY #21

Bilde
Soundtrack: Benea Reach, The Restarts og Robert Wyatt.








DUKKENE AV MO HAYDER - TERNINGKAST 6 GITT PÅ BOKELSKERE

Bilde
Dukkene er en del av en serie om en kjekk politietterforsker og en kul, kvinnelig politibetjent. Det er ikke den siste i serien som er kommet ut; Wolf er ute, men ikke på norsk. Enda? Jeg har bestemt meg for å vente med å lese den til oversettelsen er her. Det blir helt sikkert en god stund til. Slikt tar tid.

Fra begynnelen i Dukkene var jeg skuffet; Caffery og Flea er ikke der jeg vil de skal være. På side 44 har fortsatt ikke Flea dukket opp. Hvor er du Flea? Gråt.

Siden forrige bok i serien er det gått over et år i historien og historien har langt fra kommet dit jeg ønsker.

Det er en psykiatrisk-klinikk der det sies det spøker. Ansatte sier opp jobben og sykemelder seg for å slippe å jobbe nattevakt. Det hersker panikk blant pasientene. Det er virkelig uhyggelig beskrevet og stemningen gjennom hele boken er spent til det ytterste.

Mo Hayder skifter forteller i hvert kapittel. Det gjør leseropplevelsen tyngre enn nødvendig, samtidig som det gjør historien ekstremt spennende. Handl…

LESEMÅL FOR I ÅR NÅDD

Bilde
HURRA!

HURRA!

HURRA!




Jeg har nådd årets lesemål! Jeg skrev en leseliste på begynnelsen på året med ti titler jeg vil ha lest innen året er ferdig. Noen vil så klart sammenligne mine 10 små titler med de andre norske bloggere sine lesemål bestående av å lese antall 10 bøker av EN forfatter ved siden av å også lese 100 diktsamlinger og 20 fantasi og 5 sakprosa. Osv.

Til de som sammenligner meg med dem kan jeg bare si et ord og det er: IKKE!

Jeg er så strålende fornøyd at jeg måtte ta meg en Doc Halspastill med smak av honning og lakris. Og nei, jeg får ikke penger for å reklamere. Men er veldig villig til å få Doc i postkassa. Eller penger? Uten å reklamere.


Mine Litterære Mål for 2014 består av:

1 sakprosa
1 thriller
1 krim
4 romaner
2 diktbøker
1 lydbok


Nå må det sies jeg har lest mangle flere bøker enn dette, og hørt en urovekkende mengde lydbøker. Jeg skammer meg over dette med lydbøker, det er virkelig latskap at høringen har vunnet over lesingen. MEN DET ER SÅ KOOOOOOOSELIG Å HØR…

ONE SKETCH A DAY #19

Bilde
Soundtrack: Paint The Sky Black av Shining.


Jeg har hatt en sosial tegnekveld hjemme hos Kine denne lørdagen. Trivsel! Jeg har drukket rødvin og6y7y7y7y7 - der klatret kattungen Lego over tastaturet. Dette gjør han hele tiden. Pain in my ass. Hvor var jeg... jo! Og kost meg stort. Vi har hørt på musikk, tent lys, tegnet og skravlet. Og tidvis er vi helt stille og bare konsentrerer oss. Etterpå gikk jeg de to og en halv kilometerne hjem igjen i mørket med musikk i ørene. Hjem til pus som må ha medisin til en bestemt tid. Kjære Gud, Univers, Karma - la han bli frisk.

Vi har snakket om rettigheter, mot, dumme husværter, fått oss en god latter og diskutert og konkludert, vi har snakket om Namsos og TV-serier, og musikk. Så har jeg fortalt en hel del om Miley Cyrus og Kine om TV-serien Shamless.






Det er ingen tvil om at jeg må tegne mer. Og drikke mer rødvin. Å gå flere turer. Å høre mer musikk. Den siste gjør jeg hele tiden fra før, men en får ikke nok av slikt. Jeg har merket med meg sel…

Minner meg selv om at jeg druknet på land

Det har gått over tjuefire timer siden forrige sigarett, og jeg har nådd knekken. Alle som har sluttet å røyke, eller som har prøvd å sluttet vet hva jeg mener. Knekken, den høyst fryktede knekken. Der en ikke husker hvorfor en skulle slutte og kan en vær så snill få kols så lenge enn har en røyk i munnviken? 

Jeg har vært sinnsykt syk i lungene i tre uker. Helt ut av min kontroll. Ingen ting jeg kan gjøre bortsett fra å ta det med ro og vente. Fuck.

Jeg var i skogen og opplevde å ikke få puste. Luften ville ikke inn i lungene, jeg fikk en av mine mest intense panikkanfall. Nå drukner jeg. Det var det jeg tenkte. Nå drukner jeg på land. Etterpå, da røykpakken var røykt opp, kjøpte jeg ikke en ny. Jeg har fått en forsmak på kols.

I ettertid, etter tre dager er en ny røykpakke kjøpt. En evig runddans. Hos legen, en ny gåtur rett frem, svinger her og dit og en lang evigvarende oppoverbakke er jeg der, jeg svetter, har med ekstra klesskift i veska, er vant til det, går over alt, elsker d…

HAIENE - MIN FØRSTE BOK LEST AV JENS BJØRNEBOE

Bilde
I grunnen tror jeg at alle sjøfolk lider av vannskrekk. Vi har – før eller siden – sett sjøen i fullt raseri, og vi glemmer det aldri. Synet av det opprørte hav, hvor det bryter på ti til femten favners dyp, hvor den hemmelige havbunnen viser seg naken i all sin ondskap, obscønitet og heslighet, er mere enn et menneske kan tåle. En eller annen franskmann har sagt at det er en ting han takker Gud for; at han er blitt forskånet for synet av den nakne menneskesjel. Synet av havbunnen er verre.

Side 226.
Jeg har lest min første bok av Jens Bjørneboe! Helt tilfeldig er det den siste boken han fullførte, og publiserte. Romanen fant jeg i kjelleren til mine foreldre sommeren to tusen og tolv. De flyttet fra hus til leilighet i en annen by. Hele huset skulle pakkes. Jeg gikk gjennom bøkene jeg fant i kjelleren og valgte ut de jeg ville arve. Haiene ble en av dem.
Jeg sto kø for å låne Dukkene av Mo Hayder på mitt lokale biblioteket. Enda var det noen uker til den kunne hentes. Hva skulle je…