the skill

"Wasn't ready to be no millionaire, I was ill-prepared 

I was prepared to be ill though, the skill was there!"

Eminem i sangen Survival (2013).

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

POLITI AV JO NESBØ - HARRY HOLE #10

Bildekilde: Bokelskere.no

Han så opp. Og smilte. Katrine hadde alltid vært forbløffet over hvilken forvandling ansiktet hans gjennomgikk når han smilte. Hvordan det kunne blåse bort det harde, avvisende og livstrette han hadde pleid å bære som en sliten frakk. Hvordan han med ett slag kunne se ut som en leken, voksen guttunge som sola skinte ut av. Som en bergensk godværsdag i juli. Like kjærkommen som den var sjelden og kort.

Fra side 175.









Forrige bok om Harry Hole avsluttet så bra og spennende at jeg bare måtte begynne på neste med en gang. Politi er den nyeste som har kommet ut (2013). I år (2017) kommer det en ny. Oh, store glede. Jeg satser på å låne den fra Kine (link til bloggen hennes) slik som jeg har gjort med Politi. For ventelisten på biblioteket blir helt sikkert gigantisk lang.
Politi forsetter noen måneder etter der Gjenferd slutter.

Truls kjørte ned i tunnelene og inn i Oslos buk. Bilpartiet ute til høyre hadde kalt de nybygde tunnelene for hovedstadens livsnødvendige blodårer. En representant for miljøpartiet hadde svart med å kalle dem byens tarmer, de var kanskje nødvendige, men de fraktet like fullt dritt.

Fra side 269.



Så mange bad guys det er i boka her. Jeg var sint på Nesbø. Jeg hadde lyst til å grine. Endte med å gjøre det også. I politi er nesten alle kjente, gamle ansiktet samlet. Det fikk meg til å lure (og være redd for) at dette er den siste Hole-boka. Det orker jeg ikke. Heldigvis oppdaget jeg at det kommer en til i serien. Forhåpentligvis flere senere også. Jeg er så glad i Harry; jeg føler jeg kjenner ham i det virkelige liv. Politi er en litt treg bok, ikke sånn type marathon-bok som Gjenferd. Men det er aldri kjedelig. Språket og stilen til Jo Nesbø er kulest som vanlig. Han lurer meg hele tiden. Det er slemt (men veldig bra). Oppbyggingen er fryktelig lang. Litt kjedelig er det jo med etterforskning som ikke kommer noen vei. Det som kjennetegner boka her er at den bruker lang tid, at den er trist, at språket er godt (som vanlig), at Nesbø lurer og manipulerer leseren hele tiden. Det er ganske fantastisk. Men jeg skulle aldri ha lest to seriebøker som tilhører samme serie på rad. Jeg vet jo bedre; jeg vet jeg liker bøkene bedre når jeg lar det gå noen andre bøker i mellom. Men det er mulig resultatet ville vært det samme. Ellers synes jeg det var hulrom i plottet. Jeg synes alle, bortsett fra Harry, var unødvendige dumme og trege. Jeg synes Politi lignet tidligere bøker. Og med alle de gamle, kjente ansiktene som er samlet i Politi: Hvor er lillesøsteren til Harry Hole? Søss. Skrevet det før, skriver det igjen: Språket er godt. Og det har vært underholdene. Jeg elsker Harry.



«Kom nå.»
«Vil du vite hva jeg har under kjolen, Harry?»
Hun satte den ene nakne foten opp på skrivebordet og lot lårene gli fra hverandre. Harry var så rask at hun ikke rakk å reagere da han nappet foten hennes ned fra bordet.
«Ingen andre enn mine egne føtter på mitt skrivebord, takk.»


Fra side 214.

Politi av Jo Nesbø
2013 Aschehoug og Co
2. Opplag 2014
ISBN 978-82-03-35597-4

Pocket
Krim
Seriebok
Norge
Bokkilde: låner av Kine

526 Sider

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                            

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

Om Kunsten å krige av Sunzi

«Vi er i krig,» sa han og reiste seg. Han gikk bort til hyllene og trakk ut ei tjukk bok med brunt, flekkete omslag. «Denne teksten er fra seks hundre år før Kristus ble født. Jeg kan ikke kinesisk, så jeg har bare denne over to hundre år gamle franske oversettelsen som er gjort av en jesuitt som het Jean Marie Amiot. Jeg kjøpte den på auksjon og fikk tilslaget på hundre og nitti tusen kroner. Den handler om hvordan man skal lure fienden i krig og er det mest siterte verket om emnet. Både Stalin, Hitler og Bruce Lee hadde den som bibel. Og vet du hva?» Han stakk boka inn igjen i hylla og trakk ut en annen en. «Jeg foretrekker denne.» Han heiv boka bort til meg.
Det var en tynn bok med blankt, blått omslag, tydeligvis ganske ny. Jeg leste på omslaget: «Sjakk for nybegynnere».
«Seksti kroner på mammutsalg,» sa oldingen.




Fra side 145 i Gjenferd av Jo Nesbø.

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG