torsdag 30. juni 2016

RENE HÅNDKLÆR




* 

god natt, husk rene håndklær når du kommer  
(00:36)

*
...når du kommer hit i mårra, var det jeg mente  
(00:38) 


Fra side 153 i God morgen og god natt av Nils-Øivind Haagensen 



Jeg har også en 


OG EN 




onsdag 29. juni 2016

ISLANDSK ORD




og en følelse i kroppen som ligner et islandsk ord  
hun kan ingen islandske ord  
men føler det 


Fra side 151 i God morgen og god natt av Nils-Øivind Haagensen.



Jeg har også en 


OG EN 





tirsdag 28. juni 2016

OG MIDT PÅ NATTA




og midt på natta 
når en av dere 
henter et glass vann  
fordi en av dere 
er tørst 
så drikker begge


Fra side 149 i God morgen og god natt av Nils-Øivind Haagensen.



Jeg har også en 


OG EN 




mandag 27. juni 2016

TIL GUD FRA NILS-ØIVIND HAAGENSEN




Tittelen over er ikke tittelen på diktet. Diktet hadde ikke en tittel så jeg laget en.



kjære Gud 
universet er visstnok beige  
ikke sort  
og ikke fargeløst  
og hvordan går det an? 
har virkelig universet farge? 
jeg ser opp og ser ikke farge  
bare skyer og stjerner og sola 
valgte du beige eller bare ble det sånn? 
kanskje du ikke bryr deg om farger 
kanskje du ikke ser farger  
det er kanskje bare oss  
her nede  
og Douglas Adams 
skriver et sted at  
så fort en av oss forstår meningen med universet  
så vil det forsvinne  
og bli erstattet av noe som er enda  
vanskeligere å forstå  
han foreslår også at  
dette allerede har skjedd  
og at vi lever i en beige umulighet  
og jeg bare nevner det fordi  
jeg liker beige og  
jeg har beige bukser på meg i dag 


Fra side 85 i God morgen og god natt av Nils-Øivind Haagensen.



Jeg har også en 


OG EN 







søndag 26. juni 2016

GOD MORGEN OG GOD NATT AV NILS-ØIVIND HAAGENSEN - DIKT




Bildekilde: Bokelskere.no
Trykk her for link. 



en av verdens første  
filmer av levende bilder het noe  
sånt som Toget ankommer en stasjon   
og var ikke mer enn et tog som ankommer en stasjon  
de første publikummerne løfta armene og  
snudde seg halvt bort fra lerretet  
de trodde toget skulle  
kjøre over dem  

du har sett meg gjøre det samme  
(sier du)  
i søvne


Fra side 6.



Er ikke fremsiden søt? På baksiden av boken ser du samme bildet bare at det er natt; himmelen er svart, det er lys i vinduene og på himmelen kan du se en måne. Fremsiden er morgen og baksiden er natt. God morgen og god natt. Det er Kim Hiorthøy som har laget den; han skriver og lager kjempe fin musikk også. Han ligger ute på Spotify. Dette er den tredje diktsamlingen av Haagensen jeg leser. Denne boka var ikke på leselisten min fra før; den ble med meg hjem likevel fordi det var den eneste diktboka av ham i hylla på biblioteket jeg ikke hadde lest fra før; når jeg kom hjem så jeg i bokbasen til biblioteket at de hadde mange flere av Haagensen bare at de lå på magasinet. Det jeg liker av det jeg har lest av Haagensen er at han skriver så lett og ledig, lyrikk er ofte så tungt og vanskelig, men ikke Nils - Nils er et friskt dikt-pust for meg. Diktene hans får til og med jeg til.



og jeg skynder meg å si ingenting 
og fortsetter med det hele dagen 


Fra side 10.



Diktene er altså enkle å lese. Dog mye av det som står i God morgen og god natt føles ikke som bare dikt, de er tekster men ikke satt opp som typiske dikt slikt som jeg som oftest har lest før. Jeg synes det er greit med variasjon. Jeg synes diktene er uskyldige. Cirka midt i boken er det flere sider med dikt til Gud; de fant jeg uutholdelige. Boka er på nesten to hundre sider. Sjelden jeg bruker så lang tid på en diktsamling som jeg gjorde med denne (det vil si mer enn to-tre dager). Så er det også sjelden de er så lange som denne.



(00:01) 

hver natt  
en krok fra oven  
et snøre og en krok  
du svømmer forbi og  
holder deg våken  
du napper og  
forsvinner



Jeg legger ved omtalen fra forlaget da de beskriver samlingen bedre enn jeg noen gang hadde fått til:



God morgen og god natt handler om å sove som et barn, å sove sammen, å sove alene, å drømme og prate om hverandre, å ringe noen seint, å snakke med noen tidlig, å våkne og oppdage at det har vært tyver i huset. Hvordan ser menneskers handlinger og tanker ut i rommet mellom dag og natt, når de legger seg ned og idet de nettopp har kommet ut av drømmen? Nils-Øivind Haagensens nye diktsamling er en tidebok over menneskelivet i et døgn, et øyeblikk, en årstid, et kjærlighetsforhold. Den lange aftenbønnen "kjære gud" midt i diktsamlingen er et åpent punkt der ønsker, uro, henvendelse og håp samles.



God morgen og god natt av Nils Øivind-Haagensen
Forlaget oktober 2012
ISBN 978-82-495-1060-3
183 Sider
Diktsamling
Norge
Kilde: lånt på biblioteket






Jeg har også en 


OG EN 




fredag 24. juni 2016

HARUKI OG JEG AV NILS-ØIVIND HAAGENSEN - JA TAKK




BILDEKILDE: BOKELSKERE.NO

vi snakker om å leve enkelt

jeg liker å legge meg tidlig 
og jeg liker å stå opp tidlig 
(sier Haruki) 
og jeg liker å leve det du kaller 
et ganske beskjedent liv 
jeg treffer ikke venner ofte heller  
jeg har kanskje ikke så mange venner 
jeg går ikke ut så ofte heller 
jeg vet stort sett på forhånd 
hvordan dagene mine blir  

i syv år 
var jeg våken når andre sov 
og sov når andre var våkne 
litt som du? 
så gjorde jeg noen forandringer 
jeg flytta til et rolig strøk 
jeg fant noen rutiner 
jeg bestemte meg for hvordan verden ikke lenger  
skulle være 
men ikke fordi jeg hadde fått nok av den 
jeg trenger verden jeg 
som alle andre 
men jeg trenger ikke at verden  
skal trenge meg 

skjønner du?  

du vil at alle skal like deg  
du anstrenger deg for å bli likt av alle 
også i selskap med de du ikke liker 
gjør du det du kan  
for at de, om ikke du, skal tenke:  
fin fyr  
bra mann  
jeg kunne godt være litt mer  
sammen med ham 

men du kan ikke holde på sånn  
du kan bare ikke fortsette  
i den tro  
at alle verdens mennesker  
en dag 
eller morgen  
skal klemme deg  
en etter en  
og finne seg  
hver sin plass 
i det livet du lever  

å være ung 
er å ha plass til mye 
å være voksen  
er å ha plass til seg selv  
det er ganske fantastisk



Diktet over er det første i boken Haruki og jeg (2010); jeg liker det skikkelig godt. Jeg har lest en diktsamling av han før: Hvorfor er jeg så redd? (2006); den likte jeg også kjempe godt men Haruki og jeg liker jeg bare enda bedre. Jeg hadde ikke planlagt å lese Haagensen ; da jeg var på biblioteket bestemte jeg meg spontant, der og da, at jeg ville ta med noen diktbøker av ham hjem. Jeg fant faktisk frem bøkene i hyllen selv, det er noe jeg nesten aldri gjør, jeg vet jo alltid hvilke bøker jeg skal låne og lese på forhånd, derfor bestiller jeg dem bestandig og henter dem bare i reservasjonshylla på biblioteket og går hjem.
Bokelskere.no leser jeg at boka er en samtale mellom Nils og Haruki (på liksom).






Jeg lå i sengen med hunden og leste dikt av Nils.  Jeg kjenner igjen noen av scenene i diktene, for eksempel er en gutt og en jente på et tak i et av diktene - det kjenner jeg igjen fra romanen Norwegian Wood av Haruki Murakami.
Diktene er lette å lese og det setter jeg pris på. De føles lette og ledige. De er også kule. Mange av dem handler om å være ung, i tjueårene. Jeg leste ut boka på en kveld på noen få timer. Bare avbrutt av å fylle på en kopp kaffe og gå en minitur med hunden i miniskogen i byen. Vi gikk ikke så langt; vi gikk en så sykt langt tur dagen i forveien, idag er jeg så stiv og støl. Om hunden er det vet jeg ikke. Han kan nemlig ikke å snakke.



Haruki og jeg av Nils-Øivind Haagensen
Cappelen Damm AS 2010
ISBN 978-82-02-34154-1
73 Sider
Dikt
Norge
Kilde: Lånt på biblioteket






Jeg har også en 


OG EN 




mandag 20. juni 2016

MANNEN OG KATTEN AV NILS UDDENBERG – NEI TAKK




Bildekilde: Bokelskere.no
https://static.bokelskere.no/fc4569827557d3c78d9be4f483601e87bd76a68fcb2d56237e7cb063.jpeg



Når Pusen kommer opp mot ansiktene våre om morgenen, gir meg et slikk på kinnet og maler, tenker jeg på kattemammaen og ungene hennes der de ligger tett inntil hverandre og maler seg inn i trygg samhørighet. Det kommer vår kastrerte pus aldri til å få oppleve. Men jeg får lyst til å male tilbake og svare Pusen med samme trivelige intimitet som hun viser meg. Jeg gurgler litt forsiktig, men mangler de behendige ekstrafoldene på stemmebåndet, og det lyder mest som om jeg snorket.


Fra side 44.



Jeg hadde aldri hørt om denne memoaren før jeg så den på utstilling på biblioteket. Fremsiden er kjempe fin og søt; tittelen likeså. Uten å være på min planlagte leseliste for 2016 – uten en gang å være på den mer generelle leselista på mange tusen titler ble denne boka med meg hjem. Jeg skulle ønske den ikke ble det.



Forfatter Nils Uddenberg (f.1938) er utdannet psykiater. Han og kona lever et komfortabelt liv med barn, barnebarn, hage, hus og mange reiseturer. De er omringet av slektninger på fritiden og har råd til å spandere på dem ferier. Som ung gutt hadde Nils soverommet sitt fylt opp av kjæledyr: fugler, skilpadder, biller, katt og hund. Som voksen var han for lengst lei av å ha ansvar for kjæledyr og følte seg totalt ferdig med det. Han har klart å holde kjæledyrene unna i lange, lange tider. Det var helt frem til denne katten snek seg inn i livene deres, og senere i huset og til slutt til og med opp i sengen. De går inn i sine eldre dager og lever fredelig. En morgen oppdager de en liten tenåringskatt har flyttet inn i vedskjulet deres. Det er på vinteren. Katten sover på harde verktøy. De overser den. De gir den litt mat (men ikke vann eller en ormekur, herrigud) og et pledd å sove på. I mange måneder sover den der i kulda. Deres måte å etterlyse eiere på er å henge opp EN plakat utenfor huset i noen dager. Når det viser seg at den ikke tilhører EN nabo (av alle naboene) fjerner de den plakaten. De ringer politiet og spør om noen savner en slik katt i registeret deres. Det gjør det ikke. De annonserer ikke i avisen. De legger den ikke ut som funnet på internett. De sjekker den ikke for chip med en gang.  De henger ikke opp plakater på matbutikker, kjøpesenter, dyreklinikker, i et større areal i området den er funnet i, i sentrum på stolper, i postkasser. Som tidligere ildsjel i en frivillig organisasjon for hjemløse dyr er det ingenting jeg er så lei av som folk som ikke etterlyser eiere til funnet dyr tilstrekkelig. Det er faktisk ikke så vanskelig og det er ikke så mye jobb. Finner du eier er det vel verdt arbeidet og penger brukt på å finne dem. La meg gjøre en ting klart med en gang: en helt tam og god katt har alltid eier. Antagelig ikke så langt unna en gang; men er den ikke kastrert kan den ha gått ganske langt. Det kan være den er tynn og sulten (gi den mat OG vann) og vært lenge borte fra hjemmet – men er den sånn passelig tam har den alltid en eier.



Det bemerkelsesverdige er ikke at en katt velger å sove bort store deler av livet; spørsmålet er hvorfor vi mennesker ikke gjør det.


Fra side 129.



Jeg synes Nils prøver å skrive sjarmerende og søtt, men jeg synes ikke det er noe sjarmerende og søtt med velstående folk som lar en liten katt sove på redskaper ute i minusgrader. Nils er også tydelig ganske uvitende om katter. Mye av det han skriver stemmer bare ikke. Likevel skriver han som om det stemmer det han konkluderer med. Han lurer f. eks på hvorfor katter har hale. Konklusjonen hans er «Så hvorfor katter har hale, forblir en av deres dypeste hemmeligheter. Jeg er ikke engang sikker på at vitenskapen har et svar.» Fra side 116. Seriøst?! Din idiot. De kommuniserer med den, blant annet. De sender signaler med den til folk og dyr. Den er med på å gi katten fysisk balanse også. Helst skulle jeg sett forfatteren ikke filosoferer over dyrs evne til å være lei seg, til å føle noe, blant annet takknemlighet og mishag. Slik jeg ser det skulle Nils bare holdt seg til å fortelle om forholdet til katten sin, og ikke katter generelt.



Nils og Pusen.
Bildekilde:
http://www.hemmets.se/nils-och-hans-katt-en-riktig-karlekshistoria/



Språket er ikke spesielt godt. En dårlig bok kan være bra på sitt vis om språket er godt. Men språket er ikke godt. Heldigvis blir katten tatt med til dyrlegen etter en lang stund. Der blir den kastrert (herregud, hvor letta jeg ble da), og chipet. Den fikk også en kattedør etter hvert. Den får det bra. Til slutt. Illustrasjonene i boka av Ane Gustavsson er veldige søte og gode. Etter å ha lest denne memoaren må jeg konkludere med at jeg ikke burde «plukke med meg bøker» som ikke er på leselisten fra før. Jeg må holde meg til planen. Jeg vet med hundre prosent sikkerhet at jeg ikke kommer til å klare det; faktisk er to av de fem bøkene jeg holder på med nå aldri vært på leselisten min.



Mannen og katten – en kjærlighetshistorie av Nils Uddenberg
Illustrasjoner av Ane Gustavsson
Oversatt av Knut Johansen
2014 Kagge Forlag AS
ISBN 978-82-489-1441-9
148 Sider
Sverige
Memoar
Kilde: lånt på biblioteket




  

Jeg har også en 


OG EN 




mandag 13. juni 2016

FORNUFT OG FØLELSE AV JANE AUSTEN - FAV!




Bildekilde: Bokelskere.no
https://bokelskere.no/bok/fornuft-og-foelelse/188771/



Han reiste seg og gikk bort til vinduet, tilsynelatende fordi han ikke visste hvor han skulle gjøre av seg; tok opp en saks som lå der, og mens han ødela både saksen og etuiet den hadde ligget i ved å klippe det sistnevnte i biter mens han snakket, sa han fort:


Fra side 488. 



Jeg har lest to romaner av Austen (1731–1805) før: Emma (1815) og Stolthet og fordom (1813). Den første likte jeg ikke noe sånn spesielt, den siste elsker jeg og er en favoritt. Nå som jeg også har lest Fornuft og følelse (1811) kan jeg si at nok en roman av Austen er blitt en favorittbok. 



I begynnelsen av dette året publiserte jeg en liste over bøker jeg håper å få lest innen året er omme. Fornuft og følelse er en av dem. Min gode venninne Kine (trykk her for link til bloggen hennes)  kommenterte etter å ha sett listen at jeg kan få låne hennes utgave av Fornuft og følelse som står i bokhyllen hennes. Jeg takket så klart ja; det er vel og merke helt fantastisk å kunne låne bøker på biblioteket gratis, noe jeg også gjør hele tiden, det er også fint å låne fra kjentes bokhyller. Utgaven til Kine jeg lånte (hun har flere, hun har en stor og tykk bok på engelsk med alle romanene til Austen samlet) er virkelig nydelig; den er liten i areal, kanten på sidene - slik som du ser de fra siden når boken ligger – er kantet med gull. På fremsiden er det et maleri som passer godt til historien. Selve sidene er tynne som typiske sider i en bibel; tynne som silketråder.
Jeg velger å sitere baksideteksten da den er mer enn god nok for å beskrive hva romanen handler om: 



Familien Dashwood lever et bekymringsløst liv på sin store og flotte eiendom i Sussex. Men da faren dør, blir alt forandret. Slektninger frarøver dem arven, og Dashwood-søstrene og deres mor blir nødt til å flytte fra Sussex til Barton Cottage i Devonshire. Her må de venne seg til et liv i atskillig enklere kår og skape seg et nytt miljø.
Den svermeriske Marianne møter snart John Willoughby, og forelsker seg hodestups. Den mer sindige Elinor sørger over adskillelsen fra Edward Ferrars, som er igjen i Sussex. Til tross for deres forskjellige personligheter, opplever begge søstrene store skuffelser i møtet med kjærligheten. Marianne viser sin sorg åpenlyst, mens Elinor ikke lar noen få ta del i sine følelser. Men i beste Austen-tradisjon er begge kloke, standhaftige og ærlige – og som alle Austen-heltinner finner de til slutt både kjærligheten og lykken.



Det er intriger, følelser og drama. Det er natur, vennskap, forfengelighet – og heldigvis: jordnærhet. Elinor rører meg med sitt stenansikt; så uvillig til å vise følelser unødvendig. Herrigud hvor jeg kjenner meg igjen. Hvor mange ganger har jeg ikke vært forelsket i noen det ikke passer seg å være forelsket i, enten av aldersforskjell eller noen som står meg nær har vært forelsket i samme person. Det har uheldigvis hendt så mange ganger og alle gangene har jeg båret det stille på innsiden, aldri gjort noe ut av følelsene mine, aldri pratet med noen om det. Jeg er Elinor, og Elinor er meg, vi lider i stillhet, som noen stolte martyrer som alltid taper og aldri lever. Det er noe romantisk og vakkert over det å lide i stillhet. Akkurat som meg skyr Elinor drama. Det er det verste jeg vet. Det er ikke rent få mennesker jeg har kuttet ut av livet mitt på grunn av deres hang til drama eller enkle tankegang der alt har handlet om gutter og menn. For meg blir det for ensformig, livet må by på mer enn forelskelse. Det er så mye mer som beveger meg og som opptar tankene mine. Jeg trenger mer å leve for enn bare det.
Fornuft og følelse er ikke bare en dramatisk roman – den er også morsom. Hysterisk er det å lese om den introverte familien Dashwood som elsker å lese, spille piano, tegne og sy; de dyrker stilheten og naturen i det lille huset omringet av åser og fjell. Der sitter de i perfekt harmoni . . . helt til deres overivrige, trivelige naboer kommer på døren og inviterer dem på middag, te, piknik, dans. Den stakkars introverte familien får aldri fred og jeg ler med skakk mens jeg leser. Påtvunget selskap daglig gjør sitt. Deres ekstroverte nabo som mener det godt sliter damene totalt ut. Jeg ler mens jeg leser hvordan de bytter på hvem som må gå i middagsselskap og hvem som skal få fri fra festlighetene. Austen er kvikk og skarp med pennen. Jeg er glad humoren er til stede i romanen.
Egentlig er det den eldste søsteren Elinor som er hovedperson. Det er hennes tanker og følelsesliv vi er nære. Det besynderlige er at det er Marianne med sitt intense følelsesliv som nesten konstant er midtpunktet. Hun med all sin drama understreker Elinors personlighet som klok, udramatisk og stolt. Den rake motsetningen.



Det er ganske mange mennesker med i historien; det er akkurat så det går bra å holde styr på hvem som er hvem – stort sett. Jeg synes Fornuft og følelse er mer lettlest enn jeg husker Stolthet og Fordom og Emma er. Det kan være jeg husker feil; likevel var jeg bekymret en stund for om denne utgaven er forenklet. Nå som boka er ferdiglest tror jeg ikke den er det. Språket er godt. Dagen jeg begynte å lese romanen klarte jeg nesten ikke å legge den fra meg; over hundre sider ble lest på en dag. Til å være meg med min langsomme lesehastighet og med alle maurene jeg har i rumpa som gjør at jeg ikke er glad i å sitte i ro noe lenge om gangen, ikke minst med en hund som burde luftet minst hver 6 time (har ikke en hage å slippe han ut i, i fjerde etasje bor vi; når vi skal ute må vi virkelig ut å gå, over broer, under trær, gjennom busker og løpende over gress) er hundre sider lest på en dag helt fantastisk og litt av en sjeldenhet. Det tok ikke mange dager før romanen var ferdiglest. 



«Dere komme til te hos oss i dag,» sa han, «for vi blir helt alene – og i morgen må dere absolutt komme til middag, for da blir vi mange til bords.» 


Fra side 138.



Fornuft og følelse av Jane Austen
Utgitt for første gang i 1811
Original tittel: Sense and Sensibility
H. Aschehoug & Co 2009
ISBN 978-82-03-21217-8
Roman
England
Kilde: Låner av Kine
526 Sider






Jeg har også en 


OG EN 




fredag 10. juni 2016

MEG, MEG, MEG AV KJERSTI ANNESDATTER SKOMSVOLD - ET FØLSOMT BARN



Lydspor: platen Manassas av Stephen Stills. 



Kilde: Bokelskere.no
https://static.bokelskere.no/171498f24b5df19d66e9dffb8f6aa80e4885db7f1707d5f016abcb16.jpeg



Mamma! sier jeg. Blir helt oppgitt. – Jeg tåler ikke så mye press. Jeg er bare et følsomt barn.
 

Fra side 20. 



Meg, meg, meg er en barne- og ungdomsbok. Det er den første boken jeg leser av Kjersti; jeg har ganske mange av bøkene henne på leselisten min på Bokelskere.no, jeg har til og med en roman av henne ulest i bokhyllen, som til og med ble kjøpt ny – ikke på bruktboksalg, loppemarked (eller i kontaineren til Norli). La oss snakke om omslaget: jeg elsker det! Boka ble faktisk nominert som en av Årets vakreste bøker 2015; den vant ikke men jeg synes nominasjonen var på sin plass. Jeg finner fremsiden virkelig vakker og kul.



Jeg husker godt øyeblikkene før jeg ble født. Det var en knall blå tid. Jeg husker fødselen enda bedre, som rød med hvite prikker. Mamma og pappa var også der, men dem teller jeg ikke med, for de hadde ikke noe valg.

Fra side 25. 



Hovedpersonen vår Marte som forteller denne fortellingen går et av de siste årene på barneskolen. Hennes lillebror Frans er tre år gammel. Marte er ekstremt glad i mamma og pappa og Frans. Men mest i Frans. Etter at Frans kom til verden begynte storesøster Marte, en oppgave hun tar ufattelig seriøst, å bli engstelig av seg. Marte er så redd noe farlig skal skje med Frans og at han skal dø, hun klarer nesten ikke å tenke på noe annet. Hun har de mest uforutsigbare og dramatiske tanker. Det meste av det Marte bekymrer seg for er usannsynlig men det synes ikke Marte. For henne er alle hennes bekymringer sannsynlige. Det kommer frem, forklart på en veldig god måte, at Marte lider av tvangshandlinger; hun gjør slikt som å åpne og lukke postkassen x-antall ganger hver dag når hun kommer hjem fra skolen; dette må hun gjøre hvis ikke vil noe forferdelig skje; det føler hun. Dette har pågått siden lillebror Frans kom til verden.



Men jeg vil jo bare pakke Frans inn i det myke håret mitt, jeg vil at han aldri skal høre noen andre ord enn byssan lull, jeg vil kile ham under føttene med en fjær, fra morgen til kveld.


Fra side 64. 



I begynnelsen av boken er Marte modig og forteller moren sin om alle bekymringene hennes som ikke vil gå bort. Moren foreslår Marte skal sette seg ned å skrive om alt hun tenker. Det gjør hun.
I Meg, meg, meg er det mye humor, og den er mørk og humoristisk samtidig som den tar opp et vanskelig tema. Jeg liker sånn humor veldig godt (les barneboken Ingenting av Janne Teller om du også gjør det, fav!). Jeg synes humoren er noe påtvunget i lengden; at forfatteren prøver for hardt. Det kan bli for mye av det gode som det sies. Men når Kjersti får det til (og det gjør hun ofte) minner hun meg om forfatteren og bloggeren Linnea Myhre – den mørke humoren sin dronning (trykk her for link til bloggen hennes).



Foreløpig var ungen inni mammas voksende mage, den levde helt av seg selv. Når jeg la øret mot magen hennes, kunne jeg høre bølgene fra havet, rop fra glassmaneter.
- D I S G U S T I N G, hvisket jeg.
Jeg ville ikke at mamma skulle skjønne hva jeg sa. Hun er den beste jeg vet om i røverspråket, men er ikke like flytende i engelsk.
- Hva sa du? sa hun.
- I love you, sa jeg.


Fra side 26.



Meg, meg, meg er ikke spesielt lang. Som alle gode barnebøker kan de godt leses av voksne også. Leseropplevelsen har vært særdeles god! Boka var riktig nok på leselisten min fra før men det var faktisk ikke den sin tur å bli lest. Den sto på utstilling på biblioteket og jeg bare grep den og tok den med meg hjem før noen kunne ha sagt ordet tåfis. Jeg bruker ordet tåfis fordi rett foran meg er barføttene mine på kisten (som brukes som bord) og hunden som ligger ved siden av meg og sover slapp nettopp en fis.



Pappa sier at nabokatten er kastrert og derfor kan jeg slutte å spørre om den ikke skal få kattunger snart. Jeg vil at pappa også skal bli kastrert

Fra side 53. 



Meg, meg, meg av Kjersti Annesdatter Skomsvold
2015 Aschehoug & Co
80 Sider
Norge
Barnebok
ISBN: 978-82-03-25878-7
Kilde: lånt på biblioteket






Jeg har også en 


OG EN 




lørdag 4. juni 2016

REN POESI AV ELLEN WISLØFF (RED.) – EN SUKKERSØT DIKTANTOLOGI







Livet sto litt på hodet, og jeg hadde ikke overskudd til å lese bøker. Jeg orket ikke engang å se tv. Med dikt funka. Noen ganger fant jeg en følelse, en stemning, en innsikt, og hvis jeg var heldig: noe som rørte hjertet. Tenk at bare noen få linjer kan gi så mye! Å dele dikt på instagram skjedde ganske spontant, og responsen var litt overveldende.
Dette er en blanding av diktene som betyr mest for meg – og diktene som har fått mest tilbakemeldinger. Noen av dem er hentet fra instagramdiktere, upubliserte poeter som deler sine egne dikt på sosiale medier.

Fra forordet av redaktør Ellen Wisløff. 



Denne diktantologien leste jeg om på bloggen til Stine Friis Hals (trykk her for link). Hun har deltatt selv i antologien med et nydelig og sterkt dikt. Jeg har fulgt kontoen Ren Poesi på Instagram lenge. At det har blitt en bok ut av prosjektet – eller skal jeg si hobbyen – synes jeg er kult. Det var egentlig ikke denne boken sin tur å bli lest (jeg har en leseliste med en streng rekkefølge); tiden gikk og hver gang jeg var på biblioteket gikk jeg til dikthyllene å så om mitt bibliotek hadde fått inn boka. Det gjorde de aldri. Jeg klarte ikke å legge fra meg tanken på Ren Poesi, derfor gikk jeg endelig til skranken og spurte om hjelp til å fjernlåne den. Det fikk jeg. Ren poesi inneholder dikt av 69 ulike poeter. Morsomt var det når jeg begynte på et dikt, leste to av seks linjer og visste med en gang: dette må jo være Audun Mortensen. Jeg hadde rett. Jeg har lest bøker av flere av de som har deltatt i boka men orker ikke, eller ser ikke noe poeng i å finne ut hvem og hvor mange av dem (selv om det hadde vært litt morsomt (bare for meg)).



Bildet tatt av et av diktene i Ren Poesi. 



Diktene i boken er ganske søte; noen av dem blir for sukkersøte for meg, som når jeg har spist to Snickers på rappen – suckerkicket er uunværlig - for mye sjokolade på en gang, for søte dikt på kort tid. Mange, mange, mange dikt ble markert med klistrelapper – markerte sider – så veldig mye har jo falt i smak også. De fleste diktene i Ren poesi handler om et levd liv, eller et ulevd, om kjærlighet som har vært eller blir – eller aldri ble. Og noen handler om å finne håpet, gleden.



Bildet tatt av et av diktene i Ren Poesi.



Leseopplevelsen har vært fin, jeg hadde mye jeg skulle gjort men det var vanskelig å legge fra seg boka. Skal bare lese et dikt til, okei en til, en til bare. Det ble en litt for søt og litt for ensformig leseopplevelse men jeg liker antologien for det om. Boka er lettlest; jeg leste den på to dager med mange pauser og gjøremål mellom leseøktene.



Ren poesi av Ellen Wisløff (red.)
Cappelen Daam AS 2015
Dikt
Antologi
ISBN 978-82-02-48625-9
Norge
Kilde: lånt på biblioteket



Jeg har også en 


OG EN 




IRIS OG RUBY AV ROSIE THOMAS