tirsdag 29. juli 2014

OPPFINNELSEN AV HUGO CABRET - EN KUNSTNERISK BARNE OG UNGDOMSBOK


Hugo kjente igjen boka. Det var samlingen med greske myter som hun hadde lånt av Monsieur Labisse. «Du har lest ganske lenge i den,» sa Hugo. «Å, jeg har lest den minst tjue ganger. Jeg tar den med tilbake til bokhandelen, leser andre bøker, og så velger jeg den igjen. Jeg liker historiene.»  
Side 370.


Oppfinnelsen av Hugo Cabret kjøpte jeg på Norli etter å ha lest dette fantastiske innlegget med bilder og tekst av Berit på bloggen Bøker og bokhyller. Det angrer jeg ikke på.

Boka er en barne og ungdomsbok drysset med bilder tegnet av forfatteren og tekst. Ideen er fantastisk og vakkert utført. Omslaget på boka er også ganske kul.

Tegningene i boka er blyanttegninger i svart/hvitt. De ser så ekte ut foran meg at jeg er redd for å gni ut blyet, og bli grå på fingrene når jeg stryker fingrene over arket.

Oversettelsen er litt rar. Jeg er også for voksen til å lese denne boken, egentlig, og hadde det ikke vært for tegningene hadde jeg kjedet meg nok så mye.


Hugo er en foreldreløs gutt i typisk Dickensstil som bor alene og må ta vare på seg selv. Han er fattig og ensom. Han bor i veggene på en stor jernbanestasjon i Paris. Der fikser han og passer på alle klokkene etter at hans slemme onkel som lærte han opp, bare forsvant uten å legge igjen noe beskjed.

Språklig er ikke dette en sterk bok. Barnebøker kan også ha et godt og spesielt språk, men det har ikke Oppfinnelsen av Hugo Cabret. Boka leste jeg ut på bare to dager og det var en fin leseropplevelse. Jeg gleder meg (!) til å se filmen.

Hugo hoppet frem i lesekøen min etter at jeg lånte den til Kine ulest. Hun snakket så varmt om den at jeg ikke ville vente lengre med å lese den. Rett etterpå leste jeg den andre romanen Brian har gitt ut, Himmelfallen, som jeg også har kjøpt på Norli. Det blir den neste bokanmeldelsen jeg vil skrive denne uken.

Akkurat nå leser jeg T.S. Spivets utvalgte verker, enda en bok jeg mener jeg leste om på bloggen til Berit. Den er fantastisk og det gleder meg at jeg har lest nok en bok som er blitt en favorittbok i år. I fjor fikk jeg nemlig ingen (!) nye favorittbøker. Men i år har jeg fått minst to. Hurra for leseåret to tusen og fjorten! Reif Larsen med T.S. Spivets utvalgte verker og Etgar Keret sin Suddenly, a knock on the door er mine nye favorittbøker. Hugo ble ikke en favoritt, men den er gitt topp terningkast og stjerner på Bokelskere og Goodreads.

Oppfinnelsen av Hugo Babret av Brian Selznick
2008 Cappelen Damm
1. Opplag
Orginal tittel: The invention of Hugo Cabret
Oversettelse Johann Grip (han har jeg lest en diktsamling av i år!)
553 sider
ISBN 978-82-04-138361
Kilde: kjøpt selv




søndag 20. juli 2014



Jeg blir stukket av mygg og klægg. Jeg smører meg inn med fuktighetskrem, huden har aldri vært så myk og glatt. Om morgenen er bena min hovne og jeg savner treningssykkelen - ev an de beste metodene å trene mye på uten å belaste bena. Tredemøllen er alt for stor for leiligheten min og til tross for at å trene ute alltid er best, er det noe som heter regn, snø, vind og økonomi.
Jeg har konstant dårlig samvittihet for at jeg røyker og drikker Pepsi-Max, jeg slutter å røyke like ofte som jeg begynner. Jeg spiser sjokolade og gråter i meg selv. Det leses mange bøker og jeg teller til en-to-tre, ikke tenkt, ikke tenk, ikke tenk. Et mantra. Overlev.

Et pust fra fortiden innhenter meg stadig og jeg må minne meg selv på å verken se frem eller tilbake, se her - nå.

Jeg drar fingrene gjennom det tykke korte håret og frister meg selv med fargen rosa. I drømme løper jeg, fester med Eminem og Limp Bizkit eller hvordan det skrives. Loftet hjemsøker meg og igjen har jeg mareritt fra den tiden da alle ideen mine og vennene mine, og alle stamstedene mine ble frastjålet meg, identiteten min, en del av meg, jeg forsvant inn i intet og døde i sørgende toner og kom ut igjen, blå, nyfødt, forbanna og det farlige - uten å bry meg.

På scenen rappes det, jeg danser i kjole og en falsk pelskåpe, løfter armene i været, kysser noen, får oppmuntringer i øret Jeg digger deg, forlater åstedet og forsinner i røyk.
Vi går over brua og du snakker i drømmer, hallusinierer, sier det er den beste kebaben du har fått, holder rundt den som en kosebamse når jeg spør om jeg skal putte den i kjøleskapet og du sier Nei da, jeg skal spise den, den beste kebaben. Jeg faller i søvn, og jo riktig - neste morgen har du spist den opp og snakker om den enda, Den beste kebaben.

Du reiser og oppmuntrer meg til å henge opp gardiner, henge opp gitarer på veggen, koble til stereoannlegget til du kommer hjem. Mamma. Du er håpefull. Jeg vasker gardiner, sengetøy, gulv, henger opp gardiner og persienner og lar alt annet være. Ikke min jobb, gjør det selv. Men det er ryddigere og renere her når dere kommer enn før dere dro.





tirsdag 15. juli 2014

DET KJENNER SMAKEN - ET DIKT AV SIGURD HELSETH


Dette diktet er å finne i boka I slangedans av Sigurd Helseth. Det er diktet jeg liker best av alle i boken. Nå kan jeg ta feil, men jeg mener det handler om et barn som drikker melk fra moren sin.


Det kjenner smaken, no kjenner det smaken
av deg, det er eit barn, som veit, veit kven
du er, om du er, salva eller fordriven, om du
er i barnet, det pustar og treng
ikkje pusta, det er til stades
om staden finst, det er her
når det er borte, er meir enn
alt, det er, liknar, alltid
det

det minnest seg, i det, det tenkjer
seg, eit ord utan tunge, det opnar seg, eit innvendig
ekko, det kjenner smaken, no, smaken
av deg, det er oksen
som dreg, ingen har sett

det, det veks og minkar, det stig opp,
inn i det uendelege si byrjing, gjennom
deg, frå stjerner
ein gong 



mandag 14. juli 2014

I SLANGEDANS - EN DIKTSAMLING JEG FAKTISK FORSTÅR


Denne diktsamling pukket jeg i containeren til Norli i bakgården min. Det er første gang jeg leser og hører noe om Sigurd Helseth.

Etter å ha nettopp lest en diktsamling jeg ikke forsto, var det fint å lese en diktsamling jeg 'fikk til'.

Omslaget. Jeg elsker det. Et vindu. Lyset skinner gjennom en tynn, brun gardin og du ser skyggene danse.

Akkurat som den forrige diktsamlingen jeg leste, er også denne på nynorsk. Det gikk bra. Virkelig glad ble jeg da jeg forsto.

Havet er overalt i boken, ikke så rart kanskje; havet er jo overalt på kloden vår også.

Diktene er rytmiske, raske og musikalske.
Det er stille, vind og skygger, det er vinger her.

Jeg liker noe av diktene på en uklar måte. Da jeg leste konsentrerte jeg meg om å konsentrere meg.
Det hele falt i smak.

Nå skal jeg fortsette å lese i Himmelfallen av Brian Selznick. Det er en bok for barn og unge, språket er lett og jeg kjeder meg. Handlingen går tregt. Det er vanlig å klage på at bøker er for tunge; jeg velger å også påpeke at bøker kan være for lette.


I slangedans av Sigurd Helseth
Cappelen Damm AS 2009
ISBN 978-82-02-31389-0
1. Utgave, 1. opplag
51 Sider
Kilde: min egen, plukket fra containeren til Norli.




søndag 13. juli 2014

EN SMAKEBIT PÅ EN SØNDAG #26 TO BYER AV CHARLES DICKENS



Mari har tatt ferie fra bloggen, men det har ikke jeg. Håper det er greit.

To byer av Charles Dickens, jeg har lest den på norsk tidlig i juli. Smakebiten er fantastisk tragisk humor i kjent Dickensstil.


Var han noen gang blitt sparket nedover en trapp? - Nei, aldri. Han fikk riktignok engang et spark på øverste trappetrinn, men rullet nedover av seg selv.

- Side 78.





torsdag 10. juli 2014

KVIT STEIN - JEG FORSTÅR SOM VANLIG INGENTING



Dikt. Faen altså, hvorfor skal det være så vanskelig å forstå. Noen dikt trenger man ikke å forstå, de er fine i seg selv, de har fine ord og gir vakre bilder i hodet. Mens andre dikt må man forstå. Diktene i Kvit stein er slike; det er bare bra om du forstår.


Selve diktsamlingen plukket jeg fra søpla til Norli, kontaineren deres i bakgården. Den samme bokhandelen har gått konkurs nå for resten, jeg har ventet på det. Når man kaster bøker i den skalaen... da er noe galt med litteraturNorge. Har vi for mye litteratur? Har vi for høye priser på litteratur? Min mening på det siste: Nei. Men hva er greia da, hvorfor er det så få som bruker penger på litteratur, hvorfor kaster folk så mye. Jævla forbuker samfunn, kjøpe, kaste, kjøpe, kaste.

Problemet er at å lese, å ha bøker i hyllene, å låne bøker av hverandre, å snakke poesi, å sitere bøker i senga etter sex; det er ikke kult lenger, det ser og høres dumt ut, det har gått ut på dato. Det eneste som er kult er å lese fantasibøker ment for unge voksne og si det er flaut jeg liker det, men jeg klarer ikke å la være.

Å gud, hvor mange ganger må jeg si det: det er lov å høre og lese hva som helst. Alt er lov. Ingenting er rett og ingenting er galt. Så lenge det gir deg en mening så er det bra.

Jeg skulle ønske det er flere kjekke menn som går i gatene med en bok i hånda, jeg skulle ønske det var flere jenter som leste i friminuttene, jeg skulle ønske det var vanlig at de aller fleste.. de holder alltid på med en bok. Om det så er at de leser tre bøker i året, så leser de.

Men slik er det ikke. Å lese er ikke en kultur. Litteratur er ingen kultur i Norge. Det trange, lukkede klikken av de som leser litteratur er forbehold de aller beste i gamet.

Det er på tide med en revolusjon; litteratur burde være en kultur. Det burde være kult og alle har lov. Og da snakker jeg ikke om å gi ut bøker, men å lese bøker.

Tilbake til Kvit stein. Den er på nynorsk. Jeg liker nynorsk, det er vakkert, men dikt er vanskelig nok på bokmål, ikke gjør det værre enn det allerede er.

Fjerde etasje, jeg drikker øl, spiser pizzarester, en film med Keira Knightly går på lydløst på TV2 Filmkanalen. Hun spiller en gal, sexavhengig russer eller noe sånt. Jeg ser på over bokkanten. Jeg er trøtt. Klokken er ti over halv ti en fredagskveld. Lite visste jeg at dagen etter ville jeg ha menssmerter fra helvette og måtte avlyse alle planene jeg hadde lagt. Fortsatt gledet jeg meg til å legge meg, og snart stå opp. Naive hurpe - det er meg.

Jeg har på et blått miniskjørt jeg har arvet og en utvasket svær, hvit Batman t-skjorte kjøpt på Cubus for femti kroner for mange år siden.

Jeg leser ferdig Kvit stein før jeg legger meg. Og dette er notatene jeg gjorde meg. "Øl, pizza, miniskjørt, varmt". Når jeg ser tilbake på Kvit stein nå, 1 diktsamling og en barnebok senere, liker jeg boka, men må konkludere med at diktene er for vanskelig, men bra, men jeg kan ikke skrive om dem, for det er så mye jeg ikke forstår.

Nå må jeg gå meg en tur. Jeg er rastløs, jeg er grusomt stiv i bena etter 8 km i går, det er varmt, jeg er mett og jeg har vondt i magen. Over og ut.


KVIT STEIN AV ÅSMUND BJØRNSTAD
2009 ASCHEHOUG OG CO
ISBN 978-82-03-19535-8
SIDE 61
KILDE: MIN EGEN, PLUKKET FRA SØPLA TIL NORLI. UNNSKYLD.






onsdag 9. juli 2014

INGEN DRØMMER OM OSLO - NOVELLER AV FORFATTEREN BAK DEN FANTASTISKE DEBUTEN KLASSIKEREN



Jo Nesbø går forbi, han er kortere enn deg, men ser veltrent ut, og ville helt sikkert vunnet om dere hadde sloss.

- Fra side 110.


Ola Jostein Jørgensen har skrevet den fantastiske lille boken Klassikeren, en liten perle som raskt ble en favoritt hos meg. Dette var hans forfatterdebut i 2011.

Nå har han kommet ut med en ny nok i år, en novellesamling som heter Ingen drømmer om Oslo. Jeg hadde ikke planlagt å lese den. Enda. Jeg var på biblioteket og som alltid når jeg er der kikket jeg i hyllene for bøker biblioteket nettopp har fått inn. Der lå den. Jeg kjente umiddelbart igjen navnet og før jeg visste ordet av det hadde jeg dratt frem lånekortet, på nytt, og boka lå i vesken min på vei hjem med meg.

Og det er jeg glad for. Raskt lest og en fin leseropplevelse. Jeg liker noveller og jeg liker Ola Jostein Jørgensen.

Men sammenlignet med Klassikeren er jo disse novellene ingenting.

Jeg likte de på et vis, selv om enkelte er for enkle på en dårlig måte. De som er enkle på en god måte minner meg om Etgar Keret. Det skal ikke undervurderes fordi jeg elsker Etgar Keret.

En av novellene minner meg faktisk om hans tidligere bok Klassikeren; oppbyggingen, tripp, trapp, tresko, der du føler du beveger deg fysisk videre i selve novellen. En annen novelle, den aller siste er knall. En novelle igjen med lilla monstre, minner meg om John Ajvide Lindqvist, som igjen minner meg på å finne ut om han har skrevet og utgitt noe mer, og at jeg må lese romanen til samboeren hans som kom ut for noen år siden.

Det er umulig å ikke trekker linjer og sammenligne ulike forfattere en leser og jeg opplever at jo flere bøker jeg leser, jo oftere gjør jeg nettopp dette.

Jeg ser frem til at Ola Jostein Jørgensen gir ut mer.


Ingen drømmer om Oslo av Ola Jostein Jørgensen
Aschehoug 2014
ISBN 978-82-0335633-9
160 Sider
Kilde: lånt på biblioteket

Fosterkatten min Minnipus. 





mandag 7. juli 2014

TO BYER AV CHARLES DICKENS - ALT FOR ENKEL OG LETTLEST





"Jeg håper De er glad for at De er kalt tilbake til livet?"
"Jeg vet ikke riktig." 


- Side 63 i Del 1, To byer


Jeg har et prosjekt på gang - det vil si som jeg har holdt på med i flere år og vil fortsette å holde på med i flere år, antagelig resten av livet - og det er å lese alt av Charles Dickens, helst på norsk der det finnes en oversettelse og på engelsk der det ikke er noen.

Det var det som var planen med To byer, en av Dickens aller mest kjente romaner. Det skulle vise seg å bli et himla pes. Utgaven jeg lånte på biblioteket for noen år siden var forkortet, det sto det på innsiden i begynnelsen. Dritt. Jeg leser ikke forkortede bøker. Ikke over mitt døde lik. Så det gikk noen år, jeg la To byer bokstaveligtalt tilbake i hylla på biblioteket. I år kjøpte jeg meg en brukt utgave av To byer på norsk, på Finn.no. En utgave jeg mente og trodde ikke ville være forkortet. Men det var noe som ikke stemte.

Jeg har lest noen romaner av Charles Dickens nå, en del. Jeg vil tørre å påstå jeg har en viss greie på språket hans. stilen hans. Jeg fant ikke mye Dickens i min norske, gamle utgave av To byer.

Den er delt opp i to bøker, tilsammen på litt over 400 sider. Den engelske utgaven er på over 500. Språket er farlig enkelt, setningene korte (er det noe Dickens ikke har er det korte setninger). Da jeg leste bøkene følte jeg det manglet noe, det var lite sjel i teksten og den føltes... forenklet. Romaen består stort sett av rene dialoger. Det føles rart; Dickens som jeg kjenner er kjent for sine lange, vakre og detaljerte skildringer av folk og by.

Det var grusomt. Skuffelsen er stor og jeg må nok en gang innrømme at livet: det er faktisk ikke enkelt.

Jeg har bestemt meg for å lese To byer på engelsk. På lesebrettet. Så skal vi se. Men ikke før neste år for akkurat nå har jeg historien i vrangstrupen, jeg kan ikke tro at To byer virkelig er så dårlig, språklig og historisk.

To byer begynner med et vakker møte mellom en far og en datter. Historien inneholder en pike i typisk Dickensstil:  en ung, pen, god, uskyldig, blond jomfru som alle elsker. Favorittkarakteren min er Mr. Lorry, bankmannen. Jeg ser ikke poenget i å gå lengre inn i detaljene da boken er så blottet for dem, her er det ingen dybde, alt er overfladisk og kjedelig. Den franske revolusjon: hysterisk usaklig, et barnslig og usakelig rettsystem (både i England og i Frankrike).

Alt er feil og nesten ingenting er bra i To byer.


To byer av Charles Dickens
Oversatt og bearbeidet av Ruth Nissen-Drejer
De Unges Forlag 1972
ISBN Del 1: 82 510 0296 6
ISBN Del 2: 82 510 0297 4
Del 1: 197 sider
Del 2: 209 sider
Kilde: Kjøpt selv
Festival i slutten av juni 2014 




søndag 6. juli 2014

EN SMAKEBIT PÅ EN SØNDAG #25 SUDDENLY, A KNOCK ON THE DOOR



"What animal are you?" my son asks the German, and I quickly translate into English. "I'm not an animal," she laughs, running her long fingernails through his hair. "I'm a monster. A monster that came from across the ocean to eat pretty little children like you." "She says she's a songbird," I translate to my son with impeccable naturalness. "She says she's a red-feathered song-bird, who flew here from a faraway land." 


- Side 188.


Etgar Keret er en forfatter fra Isreal som skriver stort sett noveller. Jeg digger ham, han er en favoritt. Suddenly, A knock on The Door er hans siste novellesamling som kom ut på engelsk i 2012.







lørdag 5. juli 2014

SUDDENLY, A KNOCK ON THE DOOR - Etgar Kerets siste og beste novellesamling så langt


I even hate the whole bedtime-story bit. It's not just the awkward situation where you're forced to lie next to them in their little uncomfortable beds, or that emotional blackmail of theirs. And, trust me, they don't hold back, they'll roll you over a barrel to get another story out of you; but, for me, the worst part is the stories themselves. Always precious, with sweet woodsy creatures stripped of their fangs and claws; illustrated lies about worlds without evil, places more boring than death. 

- Side 129.


Den tredje anmeldelsen av Etgar Keret på kort tid, og den siste på en liten stund.

Jeg gledet meg som en unge til denne kom i 2012, jeg kjøpte den samme året som den kom ut; her er jeg to hele år senere, endelig lest den og kjempe fornøyd! Det gjorde absolutt ingenting å vente da Etgar Keret aldri går ut på dato.

Den førte novellen er 'tittelsporet'. En mann blir holdt som gissel i sin egen leilighet. Han blir tvunget til å fortelle historier med en pistol rettet mot seg. Historien kaller han 'Plutselig så banker det på', og underveis i fortellingen blir de stadig avbrutt av banking på døren.

Det er absurd. Og genialt. Men helt uten logikk. Novellene til Etgar er slik, de er skrevet med en enkelt språk, ribbet for unødvendigheter og lange setninger. Det er svart, humoristisk og tragisk. Jeg digger det og får aldri nok.

I en annen novelle som heter (oversatt til norsk av meg) 'Lyveland' blir en kronisk lystløgner bokstaveligtalt konfrontert av sine egne løgner. Alle historiene og karakteren løgneren dikter opp blir virkelig. Det er vanskelig å forklare, uten å ramse opp alle løgnene hans. Det skal jeg ikke gjøre.

Hva annet kan jeg si enn at jeg elsker Etgar Keret. I en alder av tjuefire har jeg allerede funnet en forfatter som inspirerer meg og som 'er meg'. Jeg føler meg hjemme i verdenen til Etgar, de føles så jævlig hjemme. Humoren, selvmordene - nesten alt av Etgar slår an hos meg.


Suddenly, A Knock on The Door av Etgar Keret
Farrar, Straus and Giroux
2012
189 Sider
ISBN 978-0-374-53333-5
Kilde: Kjøpt selv


Fosterkatten min Minnipus. 


fredag 4. juli 2014

JETLAG - 5 TEGNESERIER BASERT PÅ 5 NOVELLER AV ETGAR KERET



Jeg vil lese alt av Etgat Keret. Jeg har igjen å lese to novellesamlinger på engelsk (jeg har allerede lest de på norsk).

Jetlag er fem tegseserier, basert på fem noveller av Etgar Keret, tegnet av fem forskjellige kunstnere. De fleste av novellene hadde jeg lest før i forskjellige novellesamlinger av Etgar, og de var de morsomste å lese: Har tegneserieskaperne sett for seg det de har lest på samme måte som meg? De novellene jeg ikke hadde lest før (eller ikke husker å ha lest) ble jeg glad for.

Jeg synes ikke tegneseriene er spesielt bra, hverken pene eller kule. På den måten falt ikke Jetlag i smak. På en annen side var det morsomt å få fremstilt novellene hans på den måten, selv om det ikke er første gangen (Pizzeria Kamikaze (som er den eneste boken av Etgar jeg mangler i samlingen min, men som jeg likevel har fått lest, hurra for biblioteket og fjernlån)).

Det føltes bra å lese tre uleste bøker av Etgar fra bokhylla på rappen etter mursteinen Shantaram. Virkelig bra.

Akkurat nå leser jeg en diktsamling av Åsmund Bjørnstad (nytt bekjentskap), og som vanlig når jeg leser dikt (og spesielt da på nynorsk) forstår jeg ingenting. Jeg leser de om og om igjen og prøver å smøre meg med tålmodighet. En kan ikke lese dikt i hastverk.

Nå burde jeg så klart ramse opp de fem tegneserieskaperne, men gidder ikke. Google it.


Jetlag av Etgar Keret.
The Toby Press 1998
ISBN 978-1-59264-155-0
Kjøpt selv


Festival-antrekket mitt i slutten av juni. 



Biografiske tegneserier blant annet