Mareritt

Av og til har jeg mareritt om natten. Jeg drømmer ikke om hvite kaniner og klovner. En gang drømte jeg faktisk at jeg mistet alle tennene mine, den klassiske drømmen som alle har minst en gang i livet. Det jeg drømmer om natten er drømmer med isbjørner og elger. Som oftest med isbjørner. De jager meg i drømmen, de prøver å ta meg. De har kommet seg nær huset, av og til inne i huset. De går og lusker rundt og jeg føler meg utrygg og redd. Ofte er jeg den eneste som reagerer på isbjørnen, alle andre oppfører som vanlig og ler. De synes isbjørnen er morsom, og jeg, jeg prøver å forklare dem uten å vise min hysteria at isbjørner er ikke søte, de er ikke snille, de er dyr, de er farlige, kom dere inn, lås døra etter dere! En gang ringte til og med isbjørnen på ringeklokka på døra med den svarte lange kloen sin. Døra var gammel, muggen, den gikk ikke ordentlig igjen etter at den var låst. Isbjørnen lente seg mot døra, prøvde å dytte den åpen og døren hadde så lyst til å gi etter. Jeg husker jeg gikk bort til vinduet og så ut, og i vinduskarmen la jeg merke til at det lå det mange tørre døde fluer, ekle, sprø. Jeg vet ikke hvorfor jeg er så redd isbjørner, men jeg tenker vi burde være redd dem, at det er en godt begrunnet frykt siden at jo, isbjørner er et av verdens farligste dyr. Nå er ikke frykten helt berettiget likevel, siden det tross alt ikke befinner seg isbjørner i nærheten av meg, så vidt jeg vet. Likevel har jeg mareritt med isbjørner og en sjelden gang en elg, og drømmene fortsetter å gjenta seg. Og dere vil ikke tro meg, men samtidig som jeg skriver dette innlegget om mareritt ser jeg en maur som kryper over tastaturet. MAUR, jeg hater maur. Jeg virkelig klarer ikke tanken på maur, ser jeg en maur føler jeg for å løpe for livet. Det begynner å klø over hele kroppen, jeg vil vrenge av meg alle klærne og hive meg i dusjen og skrubbe, skrubbe bort de ekle maurene. Det er faen meg helt for jævlig.

Januar 2012.