Av alle ordene jeg skriver bruker jeg jeg mest.

Lerka og løgn av Audun Mortensen

Siden lerka vokste opp i et miljø der det ble lest lite og den ikke hadde noen spesiell sans for denne virksomheten - og uansett ville den ikke hatt tid til å bedrive den - har den ofte senere, takket være noen av livets mange sammentreff, havnet i pinlige situasjoner der den er blitt nødt til å uttale seg om bøker den ikke har lest.  

Som universitetslektor i litteratur er lerka rett og slett forpliktet til å kommentere bøker som den for det meste ikke engang har åpnet. Dette er riktignok tilfellet også for de fleste av studentene som følger undervisningen, men det skal ikke mer til enn at en eneste av dem har hatt anledning til å lese teksten lerka snakker om, for at timen skal bli ødelagt og for at lerka når som helst risikerer å komme i forlegenhet. 

Videre blir lerka, i forbindelse med sine egne bøker og artikler som i alt vesentlig dreier seg om hva andre har skrevet, jevnlig nødt til å kommentere andres tekster. Dette er straks en vanskeligere øvelse. Mens muntlige fremføringer godt kan inneholde unøyaktigheter uten at det får konsekvenser, etterlater skriftlige kommentarer spor og kan bli etterprøvd. 

Lerka lyver for andre, men antagelig først og fremst for seg selv. Så vanskelig er det nemlig for lerka å innrømme at den ikke har lest en bok som blir betraktet som helt sentral i miljøet der den ferdes. Og lerkas evne, på dette området som på så mange andre, til å gjenskape fortiden for å den til å passe med dens ønsker, er betydelig.  

Det finnes flere måter å ikke lese på. Den mest drastiske er å aldri åpne en bok. Enhver leser, uansett hvor ivrig hun er i sin lesevirksomhet, forholder seg faktisk på denne avholdende måten til nærmest alt som finnes av skrifter. Dermed representerer dette det aller vanligste forhold til det skrevne ord. Det er nemlig lett å glemme at selv en storleser aldri vil ha tilgang til mer enn en ørliten brøkdel av alle bøker som finnes. I likhet med lerka vil hun, med mindre hun velger å avstå fullstendig fra all samtale og all skrivevirksomhet, for alltid være nødt til å uttale seg om bøker hun ikke har lest.

Denne teksten finner du i boken Dyr jeg har møtt av Audun Mortensen på side 54 og 55.

DYR JEG HAR MØTT AV AUDUN MORTENSEN - VANSKELIG FABEL

I denne boken har Audun Mortensen skrevet tekster med dyr som begynner på bokstaven A også jobber han seg alfabetisk utover til bokstaven V. Igjen dette behovet for orden og system i kunsten som jeg også la merke til i boken hans 27 519 tegn med mellomrom. Allerede tidlig merker jeg det er noe her jeg liker veldig godt. Jeg er mektig imponert; Audun er så flink til å skrive; det er virkelig uvant å se pennen hans forme lange, delikate setninger når alt jeg har lest av ham før er dikt.



Jeg la fra meg Dyr jeg har møtt i flere uker. I stedet konsentrerte jeg meg om forfatteren Falkberget. Dyr jeg har møtt er tung for meg. Jeg blir irritert; har vonde tanker som at Audunsen skriver vanskelig bare for å vise at han kan. Jeg føler det er personlig mellom Audun og meg. Audun er smartere enn meg. Vonde tanker å sitte med alene i sofaen. Det er ikke godt å føle seg dum. Jeg konsentrerer meg hardere og leser videre. Det er filosofisk. Jeg er forvirret; er det meningen jeg skal ta Audun seriøst? Jeg bruker lengre tid på boken og gruver meg til å plukke den opp.



Audun er kjent for sin 'konseptuelle kunst'. På baksiden av Dyr jeg har møtt står det En samling små historier : eksempler og moteksempler til belysning av nyere norsk tenkemåte. Det står det svart på rødt hva tekstene handler om. Likevel klarte jeg ikke å ta til meg hva som faktisk sto på baksiden før jeg hadde kommet langt ut i boken og lest kjempe mange bokanmeldelser jeg fant på nettet med hjelp fra min bestevenn Google. At hvert essay har et dyr i seg gjorde meg også forvirret. Jeg måtte ta tyve steg ut og fem steg inn mot tekstene og jeg begynte å forstå. Litt. Det er ikke slik at jeg satt og reflekterte over disse essayene. Jeg var bare glad jeg kom meg levende gjennom denne tynne boka. Om jeg hade forstått litt var det flott. Og det tror jeg jeg gjorde.



Refleksjoner rundt kunst som skal belyse hvordan nordmenn tenker. Whaaaat? Jeg tenker ikke sånn som denne boken sier vi tenker. Dette er en ryddig bok. Forseggjort. Gjennomtenkt. Filosofisk. Titlene er ganske morsomme. Humoristiske og spisse fabler. Jeg tvangsleste. Absolutt en av de vanskeligste bøkene jeg har lest. Jeg fikk det liksom bare ikke til å løsne i meg.



Dyr jeg har møtt av Audun Mortensen
2014 Flamme Forlag
ISBN 978-82-8288-051-0
Norge
Fabel
95 Sider
Kilde: lånt på biblioteket

Her går vi hver nesten dag. Vaner er bra for hunder har jeg hørt og lest. 

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

SNØMANNEN AV JO NESBØ - BOK 7 I SERIEN OM HARRY HOLE

Soundtrack: Sangen I Got Stripes (live) av Johnny Cash

Hun stoppet og lyttet. Den hivende, raspende pusten hennes laget revner i stillheten, lød som når hun rev over papiret som skulle rundt jentenes skolematpakker. Hun greide å stagge pusten. Alt hun hørte var blodet som banket i ørene og den lave klukkingen av en bekk. Bekken! De pleide å følge bekken når de skulle plukke bær, sette feller eller lete etter høner som de egentlig visste reven hadde tatt. Bekken førte ned til grusveien, og på grusveien ville det før eller siden passere en bil. Hun hørte ikke lenger andre skritt. Ingen kvister som brakk, ingen knasing i snøen. Kanskje hadde hun kommet seg unna? Sammenbøyd beveget hun seg hurtig i retning klukkelydene. Bekken som så ut som den rant på et hvitt laken gjennom en fordypning i skogbunnen. Sylvia tråkket uti. Vannet som rakk henne til midt på anklene trengte straks gjennom støvletne. Det var så kaldt at det lammet leggmuskulatoren. Så begynte hun å løpe igjen. I samme retning som vannet rant. Det plasket høyt mens hun løftet beina til lange, terrengvinnende steg. Ingen spor, tenkte hun triumferende. Og pulsen sank selv om hun løp. 

Fra side 78 i Snømannen av Jo Nesbø.



Romanen låner jeg på biblioteket. Utgaven er slitt, lest av mange. Kos. Det er slik det skal være. Det er tidlig november i Oslo og det snør i fortellingen. Det er tidlig november når jeg leser Snømannen men det har ikke snødd i Nord-Trøndelag enda.

Forfatteren. Bildekilde.

Romanen er vanskelig å legge fra seg, jeg er sugd inn helt fra begynnelsen. Harry Hole virker så mye
eldre enn i Marekors og Frelseren. I snømannen er det flere nye karakterer. Jeg liker dem ikke, jeg savner de gamle karakterene. Harry Hole mener det er en seriemorder løs i Norge. Seriemorderen har tatt kontakt med han anonymt. Harry føler seriemorderen spionerer på ham. Han er paranoid. En ny karakter er Bratt, henne liker jeg i hvert fall ikke. Det er så veldig mange karakterer å følge med på; det er akkurat så det går bra og jeg klarer å henge med ved å konsentrere meg og ikke stress-lese. Handlingen synes jeg er rotete men det er det jo alltid i bøkene om Hole; det er jo det som er greia - Harry Hole - en rotete og tøyelig etterforsker som ikke alltid følger oppskriften eller fasiten.



Jeg synes snømannen er den svakeste av alle bøkene om han jeg har lest. Det er lite personlig om Harry. De bøkene jeg synes er de beste i denne serien er der vi kommer tett inn på Hole (Rødstrupe!). Det hjelper heller ikke at så mange av mine favorittkarakterer ikke er med denne gangen. Det suger. Jeg savner dem. Det hadde jo vært veldig mange karakterer i en bok om alle hadde vært med men . . .

En motorsykkel på høyt turtall sladdet oppover de svingete bakkene i Holmenkollen i mørket. Lyden gjallet mellom husene, og de som observerte motorsykkelen tenkte at det var galskap på snøføre, at føreren burde vært fratatt motorsykkelsertifikatet. Men føreren hadde ikke noe slikt sertifikat. Harry ga gass opp oppkjørselen til det svarte tømmerhuset, men spant på nysnøen i den krappe svingen og kjente sykkelen miste fart. 

Fra side 415 i Snømannen av Jo Nesbø.



Snømannen av Jo Nesbø
Roman
Krim
Bokserie
Aschehoug 2007
ISBN 978-82-03-19212-8
438 Sider
Kilde: Lånt på biblioteket
Norge

Bildet fant jeg på Tumbrl. 

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

Denne fikk jeg av mamman min igår. Hjerte. 

De kvelder han ikke var nede hos Sigismund, satt han hjemme i Elisabetstuguen og fortalte for lille Ellen det han hadde lest - - - både det han hadde lest nå og før, da den forrige Ellen levde. Og barnet satt med store, tindrende øyne ved siden av ham og lyttet. Hun kom på den måten også inn i en ny og ukjent verden; en verden, langt, langt bortenfor denne verden. Hennes sinn blir rikere ved det, tenkte Ol-Kanelesa. - - - Det var en rikdom gull og sølv og gylne stener ikke kunne oppveie. 

Fra side 626 i min utgave av Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.

DEN FJERDE NATTEVAKT AV JOHAN FALKBERGET - STOR LITTERATUR

Jeg skannet fremsiden på min utgave. Den er så fin. 

Angsten hadde engang ett seg inn i hennes sjel. Ved alt det som var og ved alt det som ville komme, var det angst. Å, denne grenseløse angst fulgte tanken som skyggen fulgte legemet. Hun kunne ikke flykte fra den. Om hun så flyktet til verdens ytterst grense, ville den ile ved siden av henne hele veien.Endelig gled så hennes øyne langsomt i. Hun kjente angsten gjennom søvnen også, men så ble søvnen den sterkeste - den skjønne, sterke søvn. 

Fra side 371 i min utgave av Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.



Fra Wikipedia: "Den fjerde nattevakt er en roman av den norske forfatteren Johan Falkberget, utgitt i 1923. Romanen var forfatterens gjennombruddsroman, regnes som et av hans hovedverk, og inngår i flere utvalg av Norges litterære kanon."
Ikke ille, eller hva? I min utgave av boken er det hele tre romaner av Falkberget i seg. Dette er den siste og den tredje jeg leser av ham. Jeg håper å få lest flere Falkberg-titler neste år. Hvilke er allerede bestemt. Benjamin Sigismund er en prest med kone og barn. De har nettopp flyttet til Bergstaden. Benjamin ble "beordret" av sine overordnede til å reise til den kalde  "ørkenen" full av "villmenn, snø og is" for å fylle en ledig prestestilling. Ved første øyekast virker Sigismund som en ganske hissig og stolt prest. Jeg tok ikke feil; det er han virkelig! Sigismund sin kone sliter med helsen. Hun skulle ønske de aldri flyttet til dette kalde stedet uten venner eller familie. Forstår Sigismund sin kone og har han noe medfølelse med henne? Det er sterke og interessante karakterer i denne romanen! Sigismund sliter med å forstå dialekten til folket i bygda; jeg sliter like mye jeg som presten som får alle til å måtte gjenta det de sier både to og tre ganger. På samme måte leser jeg gjerne samme setning to eller tre ganger. Benjamin og konen er ikke lykkelig gift. De sa "Ja med munnen og nei med hjertet".

«Hør min gode klokker, hvordan er så det moralske liv her på Bergstaden?» 

«Å, je trur det er omtrent som i Noa dager, de ga tilekte og toge tilekte.» 

«Hvordan forholder det seg så med de enkelte laster --- la oss nå for eksempel si drukkenskapen?» 

«Å, det er fil omtrent som før, det sju; det kunna ha vørre verre og det kunne kanskje ha vørre  bære og.» 

Og så satt de og tidde en stund. Da gikk det opp for Sigismund at han var blitt omtrent like klok av klokkeren svar. Hans ord var så glatte som kiselsten. Prestens ergrelse over det runde og intetsigende svar gikk allikevel over til munterhet. Denne bergmann var visst alt annet enn en dumrian. Denne ro, denne sikkerhet og denne takt og uforskammethet på samme tid, var gammel norsk - Sigismund hadde nær sagt kultur. 

Fra side 395.



Presten er veldig kristen. Det får meg til å tenke på konfirmasjons presten som intervjuet alle i kullet en og en før den store dagen. Han spurte alle om de var kristne. Jeg sa jeg var "litt" kristen husker jeg. Da sa han at det gikk ikke an, enten var en kristen, eller så var en det ikke. Jeg turte ikke annet enn å si at jeg var det. Men jeg var jo ikke det. Jeg ville ikke konfirmeres en gang, jeg ble bokstavelig talt tvunget mot min vilje. Som et slags tvangsekteskap. Fuck konfirmasjon; hva skal en med det.
Benjamin Sigismund oppfører seg som politi og gjør raskt inntrykk på innbyggerne. Han tillsnakker de som drikker. Jeg stusser litt på det; har presten noe med det å gjøre da? "Et folk med et kaldt og tungt sinnelag". Presten har litt å bryne seg på.
Klokkeren Ole Korneliusen har en vakker sangstemme, spiller fele og arbeider i smia. I begynnelsen blir ikke han og presten særlig gode venner. Presten er så streng og vil vise hvem som er sjef; men Ole liker dårlig å stadig bli testet og satt på plass av en fremmed storkar. Ingen av dem er ydmyke. Begge stolte. En annen sterk karakter er Gunhild Jonsdatter; hun vil ikke giftes men giftes blir hun mot sin vilje. Dette skal få konsekvenser for mange mennesker i bygda.
Presten Benjamin slites mellom religion og vitenskap. Det var egentlig vitenskapsmann han ville bli. Han ville bli lege. Hans første to opptredener i kirken skjer på samme dag og beviste dette; hans første preken religiøs , og hans prestetale etterpå før et giftemål "radikal og nytenkende". Han sier en skal ikke tvinge en brud til giftemål! En skal bare gifte i kjærlighet! Dette forkynner han og gjør dypt inntrykk på befolkningen og alle slekningene til Gunhild som ikke kan annet en å senke hodet i skam. Alle snakker om den nye presten, men mest er de forvirret: Hva slags mann er den nye presten deres? Mest forvirret er Sigismund selv som slites mellom det hellige og det naturlige. Og hjemme ligger hustruen Kathrine med svak, fysisk helse og frynsete nerver. Sigismund gir sin kone lite kjærlighet - ikke en gang et godnattkyss er vanlig å regne. Prestekonen Kathrine lengter etter ømhet og kjærlighet. Men sognepresten klarer ikke å få en annen gift kvinne ut av tankene sine. En kvinne han viet til tross for at han ikke ønsket det. Den gang kjente de ikke hverandre. Det gjør de nå. Gunhild er dypt ulykkelig i ekteskapet sitt. Hun ønsker å dø. Heller ikke hun klarer å slutte å tenke på presten som viet henne og ektemannen hennes. Og menneskene i bygda er ikke blinde.

Forfatteren. Søt. Bildekilde.

Dette er på begynnelsen av 1800-tallet og det er krigstid i Norge. Folk sulter mens krigen mot svenskene pågår. Jeg ble overrasket over hvor godt jeg liker den Fjerde Nattevakt; overrasket over hvor fengende den er, og hvor vanskelig den er å legge fra seg. Dette er stor litteratur! Den fjerde nattevakt er noe langsom men svært vakker. Denne liker jeg best av de tre romaner jeg har lest av Falkberget.



Eli Sjursdotter; Bør Børson Jr; Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget
Den fjerde nattevakt originalt utgitt i 1929
Min utgave utgitt i 1985 av Aschehoug
Romaner
ISBN 82-03-150187-7
648 Sider
Norge
Kilde: min egen, arvet

Jeg har også en 

MUSIKKBLOGG 

OG EN 

SITATBLOGG

My book is closed 

I read no more 

Watching the fire dance 

On the floor 

I've left my book 

I've left my room 

I heard you singing 

Through the gloom

Fra sangen Golden Hair av Syd Barrett.

Og når eg sittar på mitt rom, det skal gå, eg lover deg, det ordnar seg snart. Eg vil bare leve mitt liv, ingenting på TV har beskrevet mitt liv.
Eg vil bare leve mitt liv, ingenting på TV har beskrevet mitt liv. Radioen sier meg ingenting om mitt liv. Bøkene forteller ingenting om mitt liv.


Fra sangen Det ordner seg for pappa av Lars Vaular.

And I don't understand why I sleep all day 

And I start to complain 

That there's no rain 

And all I can do is read a book to stay awake 

And it rips my life away, 

But it's a great escape 

Escape... escape... escape...

 Fra sangen No Rain av Blind Melon.

Diktet portrett av en dame #5 av Audun Mortensen

jeg liker filmene men ikke bøkene 

du liker bøkene men ikke filmene 

han liker bildene men ikke musikken  

hun liker musikken men ikke bildene 

den filmen liker vi men ikke boka  

det bildet liker dere men ikke musikken 

de liker henne men ikke nettsida 

Diktet utilsiktet familieportrett #4 av Audun Mortensen

den nye boka 

til hanne ørstavik 

vokste ut av kroppen 

hennes ifølge db.no 

akkurat som du  

er boka til moren din 

skriv det til henne  

i en sms 

da blir hun glad 

Diktet emoticon (fire verk) av Audun Mortensen

putt en finger i et akvarium 

berør en kaktus  

slukk en sigarett 

skyv en tallerken ned fra et bord 

Diktet portrett av en dame av Audun Mortensen

lana del rey wears 

genser i  

angoramix 

199,-

27 519 TEGN MED MELLOMROM AV AUDUN MORTENSEN

Omslaget på denne diktsamlingen er bare helt hvit. Siden bloggen min også er helt hvit lar jeg være å legge ved et bilde av fremsiden som jeg vanligvis bruker. Uvant. Jeg begynner med å sitere et av diktene i boka:

bestillingsverk 

legg denne boka på et bord 

se hvor lang tid det tar før noen  

a) åpner den  

b) flytter den  

c) flytter seg  

d) åpner seg 

Jeg kan ikke skrive noe sidetall for diktet da denne diktsamlingen ikke har noe sidetall. Uvant.



Boka låner jeg på biblioteket som jeg har gjort med alle Mortensen bøker jeg har lest, bortsett fra Aaliyah som jeg har selv. Jeg er hekta på Mortensen. Hele denne boken er kremhvit og laget av papp! Jeg liker ikke dette. Utformingen er hard og ekkel å holde i. Nakent. Det føles som om jeg er tvangsinnlagt på lukket avdeling i et isolat. Diktsamlingen sammen med Aaliyah og debuten alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det regnes som en trilogi. Dette diktet kjenner jeg meg godt igjen i, jeg og bokbloggen min, jeg og siden min på Bokelskere og på Goodreads; jeg kan bare markere en bok som lest om det er samme ISBN som den faktiske boken jeg har lest; hvis min utgave av boka ikke er der må jeg legge den inn manuelt. Hvis ikke får jeg vondt i magen. Diktet:

utilsiktet selvportrett som markedskoordinator

referer utelukkende til  

isbn-koden når du  

referer til en bok 

Mortensen er så opptatt av kjendiser. Om jeg skulle skrive dikt om kjendiser skulle jeg skrevet om Drake, Nicki Minaj, Miley Cyrus og alle Kardashians. De er jeg alle pinlig opptatt av. Dette minner meg om mitt ønske om å lese boka til mammaen til alle Kardashinas, Kris Jenner. Boka heter Kris Jenner... and All Things Kardashian. Kris Jenner må være en heks.
Jeg føler på meg at Mortensen er mer tilbakelent i denne diktsamlingen enn i de tidligere. Han er ikke så sentral selv i diktene sine som han brukte å være. Han har gått utenfor og titter inn samtidig som han sitter ved kontrollpanelet. Mortensen har mange ideer og lager et kart å følge. Også disse diktene er et resultat fra den gigantiske populærkulturen vi svømmer i; det er som om han prøver å lage en orden i alt; et slags system. Det er mye jeg ikke forstår; og kanskje ikke heller ønsker å forstå. Det gir meg noe å gruble på. Det er så jævlig gjenkjennelig mye av diktene her også. Jeg er ikke alene.

utilsiktet familieportrett #3

opprett en twitterkonto 

for hvert familiemedlem 

tweet alle utsagn du husker 

etter hver sammenkomst 

ikke fortell det til noen

Sidene er hulter til bulter; innsideteksten med ISBN, forlag og skriftstørrelse finner du f. eks nærmere slutten av boken. Jeg har ikke funnet fremsiden enda; eller har jeg det . . . Det er ikke før du nærmer deg slutten av diktsamlingen du begynner å ane hva du har lest.
Det er typisk for homo sapiens å katogorisere, systematisere; finne et system, en orden i det rundt oss. Det har Audun gjort her med ord i anmeldelser (?) og sangtekster. Videre har han gjort en greie ut av det; laget personlighetstester - får deg til å krysse av for ja/nei ved hver sanglinje til en sang av f. eks Bieber. Jeg synes det er hysterisk og fantastisk. Tidvis er samlingen også filosofisk synes jeg. Som med diktet "offentlig utsmykning (utilsiktet selvportrett) som ga meg en slags ut av meg selv opplevelse.

Forfatteren. Bildekilde.

Jeg står ved mitt: jeg liker fortsatt bøkene til Audensen som jeg har lest. Haters gonna hate. Han er annerledes morsom, sær og intelligent. En skal være litt hipster for å lese Mortensen tror jeg. I det minste å lese og like det. Når jeg leser Audun føler jeg at jeg prøver å være kul. Eller at jeg er det.



27 519 Tegn med mellomrom av Audun Mortensen
Flamme Forlag 2013
ISBN 978-82-8288-005-3
Norge
Diktsamling
Kilde: låner på biblioteket

Egentlig tok jeg bilde av meg selv i speilet men jeg klippet det
vekk så det ikke skulle vises. Æsj hvorfor skriver jeg det.

Diktet garageband av Audun Mortensen

drømte at jeg spilte i band med jake gyllenhaal 

vi spilte inn en 4-spors ep i garageband med en cover av 'brown eyed girl' 

vi kalte den 'heath ledger' 

seinere på dagen veltet jake gyllenhaal kaffekoppen utover skrivebordet mitt 

han forsøkte å absorbere kaffen med en sokk han fant på gulvet 

etterpå viste han med noen bukser på cheapmonday.com

Fra side 170 i boka alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det av Audun Mortensen.

tilllsammans av Audun Mortensen

elin: va FAAAN håller du på med? jeg HATAR dig!! 

jessica: men lugna neeer dig 

elin: du är JÄVVLA dum i huvet! (heller melk over hodet til jessica) 

jessica: din JÄÄVLA IDIOT!! va FAAN gör du!?! jag HATAR DIG!! 

(slår og lugger elin) 

elin: ai!  

(birgitta, elins mor, kommer inn på kjøkkenet og blir stående i døråpningen med et bedrøvet ansiktsuttrykk) 

birgitta: nämen SLUUUTA, va håller NII på med? 

jessica: ja du får fråga ELIIIN det! 

birgitta: jag BEGRIPER inte . . . JAG är så TRÖTT på det HÄR . . . jag har jobbat hela natten  

elin: ja forlåt, det var inte meningen att vekka dig 

jessica: och vad FAAAN ska jag ha på mig NU DÅÅ!?! 

birgitta: jaha, och vad var det den här gongen då? 

elin: hon tog den siste o'boyen 

birgitta: . . . hon tog den siste o'boyen 

Fra side 121 i boka alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det av Audun Mortensen.

Diktet albumet 'the college dropout' av kanye west

1
jeg var på lesesalen
med de nye solbrillene 
jeg ropte hysj da noen snakket 
de nye solbrillene får meg til å 'hallusinere' eller noe


2.
jeg satt på lesesalen
følte meg som bob dylan spilt av cate blachett
tok av meg solbrillene
følte meg 'vanlig' igjen
noen ropte navnet mitt
jeg tok på meg solbrillene
løp av sted
gjemte meg på handikaptoalettet
det stod et eller annet om paris hilton der


3
jeg satt på lesesalen
tok av meg solbrillene
kikket ned på førsteutkastet mitt 
'yes, dette blir så gull'
tok på meg solbrillene
gikk ut av lesesalen
la meg på en benk 
tror ikke jeg tenkte på noe spesielt 


4
jeg satt på senga 
spiste knekkebrød 
hørte en lyd utenfor vinduet 
reiste meg for å ta en titt 
faen 
glemte solbrillene på lesesalen 


5.
jeg skulle sende en tekstmeldning
glemte hvem jeg skulle sende til 
sendte til meg selv i stedet
hvor faen er solbrillene
finnet nye på ebay
... lett


6
jeg ser noen utenfor vinduet mitt 
jeg kaster en kopp ut av vinduet 
gjemmer meg bak gardina
fniser litt
kaster en kulepenn
kaster en markørpenn også
innbiller meg at gardinstanga faller ned 
jeg blir 'avslørt' 
uhu 
fniser litt
kaster en bok 
don delillo, 'underworld' (1997)
savner solbrillene så hardt 
fester rosa post-it-lapper på øyelokkene
'bedre enn ingenting'
angrer på at jeg kastet 'underworld' (1997)
går ut og henter den 
glemmer å ta av meg post-it-lappene
fniser litt 
tenker på de nye solbrillene jeg bestilte på ebay 
yes 
blir så gull
føler et eyeblikk at 'the sky is the limit'



Fra side 113 i boka alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det av Audun Mortensen.

mislykket haiku #2 av Audun Mortensen

om 20 min ok  

rema 1000 ok 

big one ok 

Fra side 103 i boka alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det av Audun Mortensen.

Diktet kan jeg bli barista på en dag av Audun Mortensen

jeg kjøper et barnesete til sykkelen min bare for å se hvordan det ser ut 

etter at setet er montert, blir jeg stående og betrakte sykkelen i 3 minutt min med et nøytralt ansiktsuttrykk 

det ser så merkelig ut 

noe som 'ikke stemmer' 

jeg sykler litt rundt i byen for å observere hvordan folk reagerer 

føler at jeg får mer oppmerksomhet enn før  

det er vel positivt, tenker jeg  

føler jeg fniser litt mer enn før 

det er vel ikke 'helt sunt', tenker jeg  

fniser litt  

vanskelig å sykle og registrere reaksjoner samtidig 

føler at jeg må sykle mer 'moralsk' pga barnesetet 

bør muligens kjøpe sykkelhjelm også 

bruker solbriller for at ingen skal se hvem/hva jeg kikker på 

føler meg 'relativt sexy' når jeg sykler med barnesetet, tror jeg 

håper noen tror jeg er en ensom alenepappa 

at jeg har mye 'på hjertet' og at jeg er 'flink til å lytte' 

at jeg ikke er utelukkende positiv til one-night stands, men ikke negativ heller 

legger merke til at ei jente snur seg mot venninna si og peker i min retning 

jeg forsøker å tyde kroppsspråket og artikuleringene hennes samtidig som jeg må konsentrere meg om å sykle 'moralsk' og 'sexy' og unngå å fnise 

d-a-m-n-s-e-p-å-h-a-n-d-e-r-p-å-s-y-k-k-e-l-e-n 

fniser litt 

vurderer å skifte navn til noe mer 'eksotisk' 

pele, diego, zinedine etc 

føler meg svett etter å ha syklet rundt i byen  

blir nødt til å bruke parfyme for å 'kamuflere' svettelukten, tenker jeg 

føler meg mer ensom med barnesetet, tenker jeg  

på tide å gi opp, tenker jeg  

blir plutselig veldig sentimental  

sykler hjem igjen 

føler meg mer ensom enn noensinne  

jeg får en kvinne med barnevogn til å ta et bilde av meg med sykkelen min og barnesetet før jeg bryter sammen 

forsøker å selge barnesetet på ebay  

legger inn et bud på en vannpipe 

Fra side 70 i boken alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det av Audun Mortensen.

mislykket haiku av Audun Mortensen

i går spiste jeg en pakke 

maryland cookies 

følte meg 'høy'

Fra side 54 i boken alle forteller meg hvor bra jeg er i tillfelle jeg blir det av Audun Mortensen.

Diktet susan sontag av Audun Mortensen

jeg har en venn som spiller i et band 

det er lov å komme nærmere scenen, pleier han å si 

jeg pleier å bli stående helt bakerst med et glass vann 

og vente på studielånet  

jeg ser meg selv stå alene med en halvliter 

i rulletrappa på et kjøpesenter 

Fra side 1 i boken alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det av Audun Mortensen.

alle_forteller_meg_hvor_bra_jeg_er_i_tilfelle_jeg_blir_det av Audun Mortensen

Bildekilde.

Da jeg hentet denne på biblioteket var jeg overrasket over hvor tykk diktsamlingen er! Denne boken har stått i leselisten min i mange år. Jeg har gledet meg til den fordi den er så populær, har så bra tittel og fått mye bra snakk. Dette er Audun Mortensens debut. Jeg synes tittelen er bra fordi den har en litt sånn ensom og melankolsk gjengklang.

Jeg tar av meg trøya 

hun tar av seg trøya 

hun har små bryster 

de er 'søte' eller noe, tror jeg 

Deler av diktet  sangen 'sleeping is the only love' av silver jews på side 2.



Audun Mortensen er litt morsom. En luring. Forfatter Susan Sontag - et navn jeg har notert meg under lesningen av diktsamlingen før jeg ga opp, det ble for mange navn å notere. Den stadige  henvisningen til populær kultur gjør meg litt irritert og jeg lurer på om Audun gjemmer seg bak andre sin kunst, på en annen side er det jo slik vi lever - vi lever i hverandres kunst. Siden det er så mange referanser i bøkene hans som jeg ikke tar på stående fot; eller la oss si det på denne måten; alle de jeg ikke kan fra før orker jeg ikke å google og sjekke opp, lese meg opp på; det blir for mye å sette seg inn i når hvert et dikt har 20 ukjente navn og band og filmer og kunstnere.

2
jeg har akkurat begynt å lese 'uroens bok' av pessoa
det er bare homser som leser bøker, sier angelina
jeg sitter på biblioteket og leser til jeg blir sulten
hvis jeg blir rastløs går jeg bort til tidsskriftavdelingen
og lukter på omslagene til de nye numrene
av vinduet og vagant
jeg sykler hjem igjen før det blir mørkt
noen ganger lånet jeg med en dvd
angelina liker komedier og thrillere
jeg liker komedier og science fiction
vi ser en film på rommet mitt
hvis vi ikke har noen andre planer
det virker som om vi adri planlegger å se på film
men jeg er glad for at det skjer

Et vers i diktet angelina jolie på side 52.



Flere av diktene skildrer et patetisk liv. Et trist liv. Og det er dessverre veldig gjengkjennbart.Jeg ser forskjellen på Auduns første bok og andre bok; Aaliah er tettere, strammet mer inn; ryddigere. Bra! Den første er løsere som om skriveren liksom prøver seg frem. Begge er "internettdikt" som Kathleen bak bloggen Sukkerrør så fint kaller det i en anmeldelse på Bokelskere. Bøker som dette anser jeg som godteposer; jeg bare venter på å finne et slager; et ord her; en setning der; eller et helt dikt som fenger eller er kul eller er morsom. Eller bare veldig bra. Du vet aldri hva du får. Igjen må jeg erkjenne at det er mye i boken som jeg gjenkjenner meg i. Som det at Audun skriver han filmer seg selv når han sover. Dette er noe jeg også har vært inne på men faktisk aldri har turt å gjøre. Eller at Audun blir stressa fordi han ikke har prøvd crystal meth eller viagra. På siden til NRK sto det at denne boken "kan bli en morderne kultklassiker". Det er jeg enig i. Jeg liker Mortensen godt og vil lese mer. Jeg synes det er trist Audun ikke har en Instagramkonto. Jeg lurer på hva slags dikt Audun hadde klart å høste frem om vi tok fra han internett og data. La oss plasserer han i en hytte i skogen uten kulturell stimuli. Bare penn og papur, snakkes om en uke.

føler meg som en skikkelig grinete gubbe når jeg sitter på trikken 

maks to holdeplasser 

jeg løper resten av strekningen 

kaster meg på senga og skriker inn i puta så fort jeg er kommet hjem 

seinere på kvelden drikker jeg grønn te 

og hører på en lydbok av hanne ørstavik 

iblant kjøper jeg brød og melk på bensinstasjonen 

ingenting hindrer meg i å leve livet 

Fra deler av diktet dikt skrevet av en 27 år gammel alenepappa med mastergrad i teologi på side 110.



alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det av Audun Mortensen
Flamme Forlag 2009
ISBN 978-82-02-31497-2
181 Sider
Dikt
Myk perm
Kilde: lånt på biblioteket

Forfatteren. Bildekilde.

Jeg bruker store deler av livet på å lete etter pennen. Som regel finner jeg den under puppene mine. Jeg gruver meg til favorittpennene mine går tom for blekk.

ELEMENTDRAGENE AV ANNIKEN HAGA - OVERRASKENDE BRA!

Bildekilde. 

Den unge forfatteren Anniken Haga sendte meg en e-post der hun spurte om jeg ville motta, lese og skrive om den nye fantasiromanen hennes for ungdommer. Dette er første bok i en planlagt serie. I tillegg til å spørre om dette skrøt hun av at jeg leste tegneserien Alvefolket. Jeg er mildt sagt svak for smiger. Så jeg takket ja. Jeg hadde sagt ja uansett da denne boken virket spennende. Det er deilig å lese litt fantasi (Elementdragene) eller krim (Harry Hole) mellom Hamsun, Falkberget og Dickens.

Saga synes det er kjedelig på skolen. I skoletimene drømmer hun seg bort og skriver fantasihistorier. Hun bor i Oslo med foreldrene sine og går på ungdomsskolen. Tretten år. Det er spennende og fengende helt fra begynnelsen, det er vanskelig å legge boken fra seg. Jeg liker bildet på fremsiden: Oldschool.

Forfatteren. Bildekilde.

Saga blir alvorlig syk og våkner opp i en by som heter Caeli. Men hvor er denne byen? Tilhører den i det hele tatt Sagas verden? Det er noe kjent med denne verdenen; det går opp for Saga at hun har skrevet den, skrevet om den i timene på skolen! Saga blir raskt lagt merke til i Caeli med sitt røde hår og moderne klær . . .  Byen Caeli er nemlig på stadiet middelalderen. Saga blir fanget og de sier de skal selge henne som en slave. De sier det røde håret hennes er et bevis på at hun er en heks. Saga blir fortvilt; er hun en heks? Hva er dette? Og hvordan skal hun komme seg hjem? Hva skjer med henne når hun er solgt som slave? Det jeg ikke forstår er hvorfor Saga ikke klipper av seg håret om det er farlig å rødt hår. Hvorfor farger hun det ikke mørkt med gjørme senere ut i boken. Hun gjemmer det bak et sjal, skjerf senere i boken men hun er ganske skjødesløs med å skjule det. I denne historien er det også kjekke gutter og det oppstår et trekantdrama. Hvem liker ikke det.

"Ingenting var slik Saga hadde skrevet det. Alt var ukjent." 

Et sted i begynnelsen tror faren til Saga hun later som hun er syk for å slippe å dra på skolen. Her har forfatteren skrevet "Eller kanskje han trodde at hun faket?" Side. 15. Her synes jeg det hadde gjort seg bedre med "latet som" i stedet for ordet Faket. Historien er tydelig inspirert av LOTR: en magisk skog med røtter som trekker folk under jorden, en edderkopp i store mørke huler.

Dette er en ungdomsbok i sjangeren fantasi. Anniken Haga er norsk. Boken hennes minner meg om en annen bok jeg har lest for en også norsk forfatter i år. Profetien om Laura av Alexander H. Sandtorv, et prøvemanuskript som kommer ut som bok høsten 2016. Laura blir som Saga syk og de våkner begge opp i en annen verden. Også Laura har skrevet, eller var det drømt (?) om den verdenen hun våkner opp i. Jeg har på følelsen at Anniken Haga har en stor fremtid som forfatter i Norge og vil gi ut mange bra ungdomsbøker om hun ønsker det. Denne romanen synes jeg er overraskende bra! Jeg forventet ingenting og ble kjempe fornøyd med hva jeg fikk. Jeg klarer nesten ikke å vente på fortsettelsen på serien.

«Ingen kommer hit, om ikke skogen ikke vil det, og ingen drar igjen.»

Fra side 136.



Elementdragene av Anniken Haga
Aerith, bok 1
Liv Forlag 2015
ISBN 978 82 8330 028 4
167 Sider
Kilde: min egen, lesereksemplar
Ungdomsroman
Serie
Norge

Kylie Jenner. Jeg elsker stilen hennes.

EN FISK TIL LUNA AV LISA AISATO - EN MORBID BARNEBOK

Bildekilde.

Lisa Aisato har blitt en av mine favoritt forfattere! Hun er så god! Hun skriver og illustrerer sine egne barnebøker, har hittil gitt ut fire; og hun illustrerer også for andre forfattere. Hun er ganske kjent og ekstremt flink. Jeg digger henne. En fisk til Luna er den nyeste barneboken hun har gitt ut. Den er hennes fjerde og kom ut i 2014. Jeg synes den er god, men ganske morbid. Og den fikk meg til å tenke på mye rart  ...


Boken En fisk til Luna er høy og bred. Den tar hele fanget mitt. Hadde jeg hatt en unge her måtte barnet ha hjulpet meg å holde og blad i boken. Samarbeid.
Boken begynner med at Luna ikke får sove. Hun sitter i vinduet og ser ut. Der kommer en flygende fisk! Selv om fisken ikke kan å snakke blir de venner. Den er ikke slem, men den ser slem ut. Stygg fisk. Morbid. Dette minner med om barnebokklassikeren Peter Pan, som jeg forresten ikke har lest men bare sett på film. Også han kommer gjennom vinduet og om natten til barn. Og blir venner med dem. Også han tar dem med ut på en reise. Men Luna og fisken drar ikke til en annen verden. De drar ut i byen, alene, midt på natten for å finne det fisken leter etter. Sitt hjem.

Forfatteren. Bildekilde.

Barn er ikke like dømmende som voksne. Det sies de lærer det av oss. Luna ser en flygende fisk når hun titter ut av vinduet en natt. Den kommer svevende og hilser. Den ser skummel ut men det synes tydeligvis ikke Luna; hun inviterer den inn. Luna er snill og nysgjerrig. Foreldrene hennes som hun vekker er ikke overrasket over at Luna har funnet en flyvende fisk; men de synes den er ekkel. Lune er snillere og mindre dømmende enn dem. Luna kler fisken ut så ingen skal se hva den er. Det er morsomt hvordan den blir seende ut. Luna har brukt fantasien sin for å få den til å se ut som et menneske. Fisken ser lei seg ut og Luna forstår den har rotet seg bort. Sammen drar de ut midt på natten alene. Hun stjeler en båt og flyter ut på havet uten redningsvest eller voksne. Er hun ikke redd? Nei, Luna er ikke redd.

Bildene er vakre og litt morbide. Bildene sier mer enn teksten. Luna lykkes og hjelper fisken å finne veien hjem. Åh, så fin denne boken er! Jeg håper det kommer flere barnebøker fra Lisa. Og det er jeg ganske sikker på at det gjør. Bøkene er høy kunst og fortellingene søte og viktige.



En fisk til Luna av Lisa Aisato
Gyldendal Norsk Forlag AS 2014
ISBN 978-82-05-46268-7
Barnebok
Norge
Kilde: lånt på biblioteket

Bildet funnet på Tumbrl.com
Digger stilen! 

ODD ER ET EGG AV LISA AISATO - LOVE IT

Bildekilde.

Dette var den tredje barneboken av Lisa Aisato jeg leser, og den andre hun ga ut. Fire barnebøker har hun skrevet og illustrert selv. Jeg elsker alle fire. Fremsiden på Odd er et egg er et kunstverk.

"Dette er Odd. Han er snart syv år, og i snart syv år har hodet hans vært et egg."

Tenk om hodet til Odd blir knust. Odd har angst. Han gruver seg alltid og er sikker på noe vondt vil skje ham. Det er angst. Vi er mange som sliter med angst, statistikken sier de fleste vil oppleve en periode med sterk angst minst en gang i løpet av sitt liv. Tankene og følelsene til Odd er gjenkjennbart. Du er ikke alene, Odd! Moren til Odd er en høne. Det kan forklare hvorfor hodet hans er et egg. Odd er ensom og har ingen venner. Det er ikke enkelt å bli kjent med noen når en skiller seg ut og ikke kan være med på alt som andre gjør. Hva om hodet hans knuses? Det er synd på Odd.

Forfatteren. Bildekilde.

Men en dag får han seg en venn. Hun er også annerledes. Hun er en bie; eller hun har kledd seg ut som en. Sammen med henne vokser Odd som menneske og 'tøyer opp'. Han glemmer angsten for en stund og har det gøy. Han blir en avslappet kis - og mer uforsiktig. Odd er forelsket! Så skjer det noe dramatisk. Utfallet klarte jeg ikke å forutse!

Nok en kjempefin barnebok av Lisa. Hjerte.

Mitt eget bilde. 

Odd er et egg av Lisa Aisato
Gyldendal Norsk Forlag AS 2010
ISBN 978-82-05-39920-4
Barnebok
Kilde: lånt på biblioteket
Norge

Søv du igjen   kva er gale   

Ikkje noko er gale   det er inga sol   

det er årstida   

eg ville latt deg sove lenger   

men eg såg deg   

i ein reveprosesjon   

når eg låg her   

revane framførte   

eit slags ritual   

rimfrosten på marka   

dei pusta og laga   

sirklar med potane   

jordsmonnet   

eg trur det var ein som skulle dø   

dei andre skulle be om   

nye porselensauge    

Fra side 33 i diktboka Systrer kan bli like gamle av Juliane Rui.

ser du, eg er ei vanleg jente 

huda mi har sprokke på hendene

eg har små hår på fingrane   

og over leppa og nesten   

overalt på kroppen  

dropar fell frå rekkverket   

når eg kjem borti 

elva skil seg kring støvlane   

eg har øvd meg på ei grashoppe   

og på graset   

når det surklar om våren   

først lyd   så stille   

viss det er nokon der 

Fra side 20 i diktboka Systrer kan bli like gamle av Juliane Rui

SYSTRE KAN BLI LIKE GAMLE - JULIANE RUI SIN ANDRE OG NYESTE DIKTSAMLING

Juliane er en norsk forfatter som har gitt ut to diktsamlinger. Jeg har lest begge. Jeg synes hun er flink. Hun skriver på nynorsk. Det er fint. Som i debuten er det mange dyr. Jeg er glad i dyr. Dyrene er ville denne gangen også, ingen husdyr hvis du ser bort fra katten i begynnelsen av boken. Det handler om barndom. Men denne gangen er vi mer ute enn inne i hus. Diktsamlingen leste jeg som pause fra Johan Falkberget. Julie Rui beskriver drømmer hun har om ville dyr som gjør menneskelige handlinger; det føles kjent og nært; en gang drømte jeg om en isbjørn som ringte på dørklokka med kloen sin. Kloen var svart. Det var ekkelt; han ville inn; han dyttet på den halvråtne hvite, gamle inngangsdøren som ville så gjerne gi etter for presset. Det tunge presset. I vinduskarmene lå det døde, tørre fluer.

Forfatteren. Det beste og eneste bilde
jeg finner. Bildekilde.

Ekkelt. Noen av det verste jeg vet er å tråkke på tørre, sprø, døde fluer når jeg går barfot.
Jeg leser ikke dikt riktig, jeg forstår kanskje ikke alt jeg skal forstå. Det får meg til å føle meg som en anarkist når jeg leser det likevel.

Jeg vil gjerne lese flere bøker av Juliane Rui om hun utgir mer. Hun har ingen hjemmeside så jeg vet ikke hvordan jeg kan følge med på henne. Biblioteket sender meg i det minste en automatisk e-post om de får inn noe nytt med navnet hennes. Ikke er hun på Instagram eller FB heller. Skulle tro hun bor i steinalderen.



Systre kan bli like gamle av Juliane Rui
2012 Det Norge Samlaget
60 Sider
ISBN 978-82-521-7987-3
Norge
Dikt
Kilde: lånt på biblioteket

Her er et bilde av Kylie Jenner. Hun er det lettere
å finne bilder av. Jeg digger stilen hennes.

BØR BØRSON JR. AV JOHAN FALKBERGET - TRAGIKOMISK

Jeg skannet fremsiden. 

«Æ meine du e spænna gæln, Ida!» sa han. «Kos du færåt?» 

 Nei, nå glemte han seg og snakket simpelt trondhjemsk igjen. Heretter skulle det være slutt. Fra denne stund ville han utelukkende tale storing. «Tillater meg herved at tilspørre Dem hvorlunde Demses oppfører Dem?» sa han og hjalp Ida ut.

Fra side 316.

Jeg har arvet en bok med tre romaner i seg av Johan Falkberget. Den første i den, Eli Sjursdotter, har jeg lest. Nummer to er Bør Børson Jr. og den har jeg også lest. Hadde det ikke vært for at jeg arvet disse bøkene vet jeg ikke om jeg noen gang hadde lest Falkberget. Det til tross at han er en av Norges mest kjente forfatter og politiker (arbeiderpartiet).


I følge Wikipedia er det en bok til om Bør Børson før denne, den heter Bør Børson - Olderdalens største sønn og den kom ut i 1920 akkurat som Bør Børson Jr. Jeg finner den ikke på noe bibliotek i landet, så å låne den der kan jeg ikke. Den er heller ikke på nettsiden til Det Nasjonale Biblioteket. Ei heller på noen antikvitetsbutikker på nett, Finn.no eller noe lignende. Kronologislave som jeg er vil jeg jo gjerne lese den. Det er i tillegg en tredje bok om Bør Børson, også det oppdaget jeg takket være Wikipedia. Den er lettere å få lånt eller å få tak i, heldigvis. Jeg håper å kunne lese den i 2016. Den heter Den nye Bør Børson jr. og kom ut i 1927.

Romanen Bør Børson Jr er til tross for at jeg aldri hadde hørt om den (!) før den ble arvet kjempe kjent. Det er blitt både en film og den settes stadig opp på teater rundt om i landet.

Forfatteren. Bildekilde.

Bør Børson er en ung mann som skal til å åpne en «detaljforretning» på bygda der han bor. Han drømmer om å bli ustyrtelig rik og eie hele Olderdalen der han bor. Han er glad i unge damer og er ubesluttsom med hvem han faktisk er forelsket i. Først er det Josefine. Senere noen andre. Bør er en korttenkt herremann. Han er også ganske tåpelig. Han dummer seg ut og roter seg opp i hysterisk morsomme situasjoner. Falkberget får meg til å le høyt med Bør Børson. Det skjer mange spennende hendelser og det er få sider mellom dramaet som finner sted i bygda Otterdalen. I karakteren Ole Elveplass har Bør funnet seg en plageånd som det ikke skal bli så enkelt å bli kvitt. Ole er en fattig mann med barn og kone som sulter. Han vet å utnytte seg av naive Bør Børson! Men Bør Børson har flaks i uhellene! Han er ikke så enkel å ramme som en skulle tro. Bak ryggen hans gjør de narr av ham og det er ondskapsfullt. Men det er ikke bare gøy; jeg blir også frustrert og vil rive meg i håret.

Jeg ble faktisk fortvilet når jeg leste, Bør er så tåpelig, jeg klarer ikke å synes det er bare gøy alt i sammen. Jeg blir også lei meg. Jeg får assosiasjoner til serien om Elling. Da jeg leste bøkene om Elling føltes det som tortur. Jeg er nemlig så redd for å bli en slik karakter som Bør og Elling. Det de har til felles er jo at de ikke vet det selv. At de er tåpelige og blir gjort narr av!

Jeg skulle ønske romanen Bør Børson Jr. var morsommere. Den er ganske morsom, men med denne herlige hovedpersonen er det så mye mer Falkberget kunne stelt i stand. Det er ingen grenser for hva slags morskap og hendelser som kunne skjedd. Aller slags hysteriske episoder er troverdige med Børson.
Det er vel en slags lærepenge i denne romanen. De rike blir fremstilt som tåpelige og falske. De hardtarbeidende som ærlige?

Selv om Bør Børson Jr. ikke er like vanskelig å lese som Eli Sjursdotter er det gamle språket til Johan Falkberget fortsatt utfordrende. Den her typen humoristisk og useriøs (ikke i vond forstand) litteratur er ikke meg. Men en så kjent roman som dette er jeg glad for å ha lest.

Har du lest noe av Falkberget, eller planlegger å gjøre det?
Arver du bøker, leser du dem?

Eli Sjursdotter; Bør Børson jr; Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget

H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1985
Orginalt utgitt for første gang i 1920
ISBN 82-03-11034-7 (komplett)
648 Sider (3 romaner i 1)
Norge
Roman
Serie
Kilde: Min egen, arvet

Mamma sendte meg en mms. De var i hyttehuset sitt.
Stakkars hunden. Kurven er jo for liten.