Diktet INVITERT av trollmannen Bruno K. Øijer

invitert
dukka jeg aldri opp
og det må ha såra dem innerst i margen
men jeg var bare trøtt
så trøtt av all falskhet omkring meg
at jeg i stedet vendte meg til de døde
som ivrig satte frem mat
og ville få meg til å spise og drikke
ville at jeg skulle bli igjen
og bli en av dem
øynene deres spant tåke
vevde allerede i meg
og jeg tok et skritt tilbake
jeg veide for og imot
forsøkte å tenke
vinne tid

Fra novellesamlingen Det svarte puslespillet