En samtale jeg og J hadde på Facebook

J er veldig opptatt av mat. Han elsker mat. Han bruker alle pengene sine på mat. Han sendte meg et bilde av seg selv som lager mat en gang i sommer. En gang bodde jeg sammen med J i et kollektiv og det var helt jævlig, det året frøs jeg hele tiden, det var da insomnian begynte og jeg var aldri på hybelen, jeg var enten på skolen, på treningsstudioet, på fest, på min stamkafe, til venner eller på jobb. Mest på jobb og skolen. J var snill av og til og laget mat som jeg fikk smake men som regel gikk han meg bare på nervene. Med vilje. Det gjør han enda. Jeg er glad i han likevel da. Jeg har kjent han siden jeg var bitteliten, da vi var små (han er seks år eller mer eldre enn meg) bodde han i etasjen under meg i en blokk midt i byen og jeg husker så godt som fire eller fem år den lange mørke gutten som aldri sa hei eller så på meg da han gikk forbi meg opp trappene. Jeg har begynt å lese mer og mer dikt og synes det er flotte greier og det tok også litt av på facebook. Det har jeg sluttet med nå, men jeg siterte eller la ut et bilde(av et dikt) flere ganger i uken lenge. Hva kan jeg si, jeg var fryktelig inspirert og det var jo så mange som likte det! I bildet under har jeg et innlegg som var et dikt og J kommenterte det. Jeg synes den samtalen er ganske hysterisk.




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

TI SMÅ NEGERBARN AV AGATHA CHRISTIE - KLASSIKERE TÅLER Å BLI LEST TO GANGER

DANKERT-ANNA AV ARILD MIKKELSEN - ENDA (!) EN NY FAVORITTBOK

Om Kunsten å krige av Sunzi