torsdag 27. september 2012


Det er noe usigelig trist over folk som går og legger seg. Man ser på dem at de gir blaffen i at tingene er som de er, uten å gjøre det minste forsøk på å begripe hvorfor vi befinner oss her på jorden. Det interesserer dem ikke, bare de får sove. De er trygge, følelsesløse som østers, enten de er amerikanere eller noe annet. De har alltid verdens beste samvittighet.

Jeg for min del hadde sett litt for mye som jeg ikke forsto, til å føle meg tilfreds. Jeg visste for mye, og jeg visste for lite. Jeg må ut en tur, sa jeg til meg selv. Jeg må ut igjen. Kanskje treffer jeg Robinson. Det var selvfølgelig bare et tåpelig påskudd til å komme meg ut. Hvor mye jeg enn vred og vendte meg i den smale sengen, var det umulig å få blund på øynene. Ikke engang onanien kan bli noen virkelig trøst eller adspredelse når man først har det sånn. Det er med andre ord helt håpløst.


Det verste er at man hele tiden ligger og lurer på hvordan man skal greie morgendagen, hvordan man skal få krefter til å fortsette med det man har holdt på med så altfor lenge, å beslutte seg til å gjøre et eller annet, å legge planer som ikke fører til noe, å gjøre stadig nye og stadig like mislykkede forsøk på å komme seg ut av den mest knugende nød - og alt sammen bare for å komme til stadig samme konklusjon: at det ikke nytter å kjempe mot skjebnen, at man er dømt til å ramle ned til foten av muren igjen hver eneste kveld og ligge der og engste seg for en morgendag som blir stadig mørkere og mer usikker.


Fra romanen Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine.

2 kommentarer:

  1. Dette gir en noe større dimensjon til "...dette er et virkelig mesterverk, en bok som er vond og ekkel, men klok og briljant på samme tid", som jeg leste i en anmeldelse av boken. Virker som en må-lese-bok!

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette er virkelig et mesterverk, men herriiiiguuuud hvor kjedelig men herriiiguuud så bra skrevet!!! Her sitter jeg og er overlykkelig over å være ferdig, virkelig stolt av meg selv nå altså, og...jeg har bestemt meg for å gi den seks stjerner!! Så bra er den..Og det til tross for at jeg har brukt en hel måned på den. Den er virkelig et mesterverk. Jeg er glad jeg har lest den. Klassikere må leses! Kjedelig eller ikke! Boka er stappet med sitater, det kommer flere 'smakebiter' fra denne framover. Et sitat hver dag :p

      Slett

Trivsel!

SAMLESNING: PIRANESI AV SUSANNA CLARKE