søndag 30. september 2012

Smakebit på en søndag #2 BE ANGRY AT THE SUN av Robinson Jeffers


MYSTERY CAT BOOKS er 'butikken' som solgte meg boka.

Smakebit på en søndag er det Mari bak bloggen Flukten fra virkeligheten som steller i stand. Denne søndagen leser jeg i diktsamlingen Be angry at the sun av Robinson Jeffers. Også denne søndagen leser jeg en bok fordi Bukowski har skrevet om den i diktsamlingen Mockingbird wish me luck. Denne boken bestilte jeg fra Ebay brukt(den lages ikke lenger) fra USA og Charles Bukowski skriver om boken og forfatteren i diktet He wrote in lonely blood.

Smakebit:


She got up,
climbed the attic stair in the dark, and stilly opened
the stairhead door. Bruce was hunched over a book, like a hawk
killing a rabbit; the smoky lamp by his shoulder
haloed him with dull light, the long room was cavernous
dark under the ship's-keel roof.


Jeg har også oversatt det til norsk da jeg liker å sysle med sånt:


Hun sto opp,
klatret opp loftstrappen i mørket, og stille åpnet
døren på toppen. Bruce satt bøyd over en bok, som en hauk
klar til å drepe en kanin; den uklare lampen ved skulderen hans
risset ham inn i et mykt lys, det lange rommet var dypt
og mørk under det buede taket.


lørdag 29. september 2012

HØST SITAT #2


Solen som må trenge gjennom så mangt, var blitt høstlig og melankolsk når den omsider nådde ned til gaten.


Fra romanen Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine

Jeg har laget meg to nye blogger!


Jeg har lenge følt på det at jeg 'kveler' bloggen min med  de mange sitatene jeg legger ut. Derfor har jeg laget en ren 'sitatblogg' der jeg publiserer så mange sitater jeg bare kan fra litteraturen jeg leser, med god samvittighet. Jeg tror at jeg skal fortsette å publisere dikt her inne. Kanskje fortsetter jeg å oversette engelske dikt som ikke er publisert til norsk(enda?) her inne også. Jeg frister meg selv med tanken om å begynne å oversette dikt av Robinson Jeffers(som jeg leser nå). Et dikt av han kan være på seksi(!) sider. Jeg synes det er gøy å sysle med. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal kunne publisere et så langt dikt her inne, jeg tror jeg hadde tatt i bruk fanene øverst da.

Blogg nummer tre er en ren musikkblogg der jeg skal publisere tekster om musikken og hvordan den tar del i livet mitt til hverdags. Aller oftest vil jeg legge ut sanger(lånt fra youtube). Det blir en slags bloggspilleliste. Linker finner dere lengre ned. Kjempe kjekt om det er flere der ute som har en forkjærlighet for gode sitater og musikk og får noe ut av det som skjer på 'nybloggene'. Dette blir da en blogg med bokomtaler og tekster om livet og kanskje, kanskje tør jeg å begynne å legge ut noen av mine skjønnlitterære tekster. I det siste klør det i fingrene etter å skrive skrekk igjen. På ungdomsskolen skrev jeg alltid skrekknoveller så fort jeg fikk sjansen. Ikke så ulikt det John Ajvide Lindqvist skriver. Realistisk skrekk. 'Hvorfor sitter det en svart demon på taket over vinduet mitt?' liksom, 'og 'hvorfor forsvinner han ikke når solen står opp?'. Nå sitter jeg og ler høyt. Helt seriøst, slikt kan jeg finne på å skrive. Jeg liker å bli redd. Nå skal jeg løpe til C, vi skal se en film. Kanskje får jeg overtalt henne til å se en skrekkfilm. Jeg tør nemlig ikke å se de alene.

fredag 28. september 2012

Vær sint på solen!


Jeg er endelig ferdig med Reisen til nattens ende(jeg skal skrive en tekst om den i kveld ved siden av en kopp med te som sier at den skal gjøre meg søvnig) og jeg er mer enn klar til å begynne på diktsamlingen Be angry at the sun av Robinson Jeffers. Jeg har også en tegneseriebok ved siden av meg...

torsdag 27. september 2012

One sketch a day #4

En gammel mann. Det svarte er ikke bildet som er kuttet, det er boka som slutter der og buksa mi er svart :)

Kjekk mann. Han her ble så stor, må være en bodybuilder eller noe.

Slipp meg uuut!

Her bare tvang jeg meg selv til å tegne da jeg virkelig ikke hadde lyst. Det vises. Etter det tok jeg med en måneds pause. Nå er jeg i gang igjen,

Høst!! Hva er det med enkelte bilder som bare snur seg som det passer dem ETTER at de er opplastet. Fy! Jaja..


Flere innlegg med tegninger i bloggen min:








Det er noe usigelig trist over folk som går og legger seg. Man ser på dem at de gir blaffen i at tingene er som de er, uten å gjøre det minste forsøk på å begripe hvorfor vi befinner oss her på jorden. Det interesserer dem ikke, bare de får sove. De er trygge, følelsesløse som østers, enten de er amerikanere eller noe annet. De har alltid verdens beste samvittighet.

Jeg for min del hadde sett litt for mye som jeg ikke forsto, til å føle meg tilfreds. Jeg visste for mye, og jeg visste for lite. Jeg må ut en tur, sa jeg til meg selv. Jeg må ut igjen. Kanskje treffer jeg Robinson. Det var selvfølgelig bare et tåpelig påskudd til å komme meg ut. Hvor mye jeg enn vred og vendte meg i den smale sengen, var det umulig å få blund på øynene. Ikke engang onanien kan bli noen virkelig trøst eller adspredelse når man først har det sånn. Det er med andre ord helt håpløst.


Det verste er at man hele tiden ligger og lurer på hvordan man skal greie morgendagen, hvordan man skal få krefter til å fortsette med det man har holdt på med så altfor lenge, å beslutte seg til å gjøre et eller annet, å legge planer som ikke fører til noe, å gjøre stadig nye og stadig like mislykkede forsøk på å komme seg ut av den mest knugende nød - og alt sammen bare for å komme til stadig samme konklusjon: at det ikke nytter å kjempe mot skjebnen, at man er dømt til å ramle ned til foten av muren igjen hver eneste kveld og ligge der og engste seg for en morgendag som blir stadig mørkere og mer usikker.


Fra romanen Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine.

onsdag 26. september 2012

En REN lesedag


That's it. Nå ER det skjerpings! For å hjelpe meg selv å komme meg videre i romanen Reisen til nattens ende og få slutt på denne leseørkenen der jeg helt mangler roen til å sitte å lese mer enn tyve minutter om gangen, noe som er forferdelig da jeg leser kjempe tregt og nesten ikke får lest noe på de stakkars tyve minuttene, skal jeg bruke denne onsdagen på lesing i den reneste formen som finnes. For å hjelpe meg selv på vei skal jeg låse meg ute fra leiligheten og lese. Bort bort fra vaskemoppen(jeg har en uvane med å vaske når jeg ikke vil gjøre lekser eller ikke vil lese eller ikke vil trene osv osv), bort fra dataskjermen(!). Kanskje setter jeg meg på en pub og drikker meg sakte men sikkert full på øl samtidig som jeg leser (som Tengo i bøkene 19Q4, ikke at han drakk seg full men han satt ofte på bar eller restauranter og leste samtidig som han drakk eller spiste)), etterpå eller før kanskje jeg setter meg ved elven om det er fint vær og blir solbrent på nesen, kanskje setter jeg meg på biblioteket hele dagen og dropper ølen og solen og sparer penger. Kanskje tar jeg meg en fire timers togtur der jeg bare kjører tur-retur uten å gå av toget og leser(det har jeg aldri gjort før, jeg synes bare det høres koseligere ut å lese på toget på kvelden i høstmørket enn hjemme også er jeg så glad i å kjøre tog så hvorfor ikke, jeg sier hvorfor ikke!) I dag skal det leses!


*Karakterene i min favoritt roman Den siste samurai sitter på toget og leser hele dager da det er for kaldt å sitte i leiligheten fordi de ikke har råd til å bruke så mye strøm. Jeg kjenner meg utrolig godt igjen, varmeovnene vil ikke fungere i min lille leilighet i fjerde etasje og jeg sitter alltid med ullsokker og pledd. Det høres deilig ut å sitte på et varmt tog en hel dag.

tirsdag 25. september 2012

Oversikt over all litteratur jeg har kjøpt, fått og funnet så langt i år og litt om 'er hvor mange bøker vi kjøper tabu?'


Jeg skrev et innlegg om alle bøkene jeg hadde kjøpt så langt i år. Jeg hadde planlagt å ikke kjøpe noen nye før jeg hadde lest alle jeg hadde i hyllen. Jeg leste alle bøkene i hyllen også, og jeg planla (og gledet meg!) til å kjøpe meg Etgar Keret sin nye bok men en en stund senere observerte jeg at en ansatt ved Norli kastet masse bøker i dumpsteren i bakgården jeg bor i (Norli ligger i første etasje i dette bygget). Da snek jeg meg så klart ut og forsynte meg og reddet fjorten av bøkene og tok de med meg hjem. Sukk. Det var like før jeg hadde 'lov' til å handle meg nye bøker. Etter denne hendelsen klarte jeg meg bra, jeg kjøpte bare to bøker. Jeg hadde full kontroll. Helt til det hendte noe.



Jeg skrev dette innlegget der jeg fortalte hvor flink jeg var, oppmuntre andre til å legge ut bilder for jeg var så nysgjerrig på hva andre kjøper seg men også for å vise at det er lov å elske(!) litteratur uten å må bruke flere tusen i året. Det er ingenting å skamme seg over, det er flott å brukte biblioteket. Det er det positive. Det negative er at jeg vil jo gjerne støtte forfattere. Det der hadde jeg faktisk dårlig samvittighet for, at jeg ikke brukte nok penger på litteratur men vet du hva? Jeg skriver en bokblogg. Jeg skriver om litteratur og forhåpentlig sprer leseglede og kunnskap. Jeg støtter forfattere og industrien bare ved å kose med foran tastaturet og publisere innlegg her inne. Jeg føler meg ikke slem eller grådig lengre. Ehm, men det har blitt flere grunner til det..


Jeg har kjøpt flere bøker siden sist. Jeg gikk fra å ha kjøpt bare to bøker og vært utrolig disiplinert til å kjøpe elleve på en og samme dag!! Og det ikke lenge etter at jeg skrev innlegget om hvor flink jeg var! Kanskje var det responsen jeg fikk fra dere andre som gjorde noe med meg, dere ville ikke vise haugen dere har kjøpt så langt i år fordi den var så stor, kanskje var det fordi dere ante ikke hvor det var blitt av alle bøkene dere har skaffet og det gikk opp for meg at G hadde rett den gangen han kalte meg en kontrollfrik. Jeg vet jo jeg er systematisk, jeg vet jeg er ryddig av meg, jeg vet det. Jeg visste bare ikke at jeg var så...ille. Jeg har tenkt mye over åpenbaringen min(at jeg virkerlig er en kontrollfrik) de siste dagene og jeg har kommet frem til at jeg liker å være en kontrollfrik,jeg vil ikke forandre meg for noen. Jeg kom også frem til at jeg må ha blitt en anelse ivrig, litt påvirket, jeg ble gira, jeg hadde glemt hvor gøy det er å kjøpe litteratur, etter å ha lest svarene deres. Jeg ville også ha det gøy! Jeg ville også støtte industrien!

Jeg har bestemt meg for å kompensere for alle(dere synes nok ikke det er så mange bøker men jeg blir rent stresset når jeg ser på haugen fordi jeg leser faktisk alt jeg kjøper) bøkene jeg har fått tak i og gi bort bøker jeg egentlig ikke hadde tenkt å gi bort, som bøker jeg eier av James Baldwin, de hadde jeg planlagt å beholde. Jeg vet ikke helt med bøkene til Tolkien..Det er ikke alle av de jeg kommer til å lese igjen, jeg vet jo det..Men det er så fint å ha de samlet for de hører jo sammen mange av dem..Tolkien beholder jeg.  Etgar Keret da, skal jeg beholde bøkene jeg eier av han? Jeg kommer ikke til å lese de om igjen, tror jeg. Eller gjør jeg det, det kan jo hende, det kan til og med hende jeg leser Silmarillion av Tolkien igjen, hvem vet!


Dette er bøker jeg eier og som jeg ikke har lest, enda. Nå kan de ikke stikke av. Alle var samlet på et sted. Nå som jeg har kjøpt flere har jeg ikke plass til alle inni der.

Bøker jeg eier og har lest ligger gjemt i en kurv i hylla.
Denne kjøpte min søster til meg på auksjon fordi hun vet jeg er glad i Dan Turell.

Dette var de eneste jeg hadde brukt penger på, helt til den 'forferdelige' dagen da alt gikk galt.

I den brune kurven gjemmer bøker jeg har lest seg. I fugleburet er alle bøkene jeg skal lese.
I tøykurvene ligger filmer, TV-seriebokser og slikt.



When God was a rabbit vant jeg i en konkurranse i år.



Disse kjøpte jeg på boksalg på biblioteket. Alle Dan Turell-bøkene hadde C lagt av til meg og jeg ombestemte meg, jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne dra og kjøpe de bare fordi jeg hadde fått en annen bok av Dan Turrell i samme 'serie' av C dagen før. Så tenkte jeg ikke noe mer på det. Så dro jeg på biblioteket lenge etterpå og bibliotekaren kom springende bort til meg med haugen med en strikk rundt og en lapp med navnet mitt på. "Er du Heidi? Disse er lagt av til deg." Faen. Ja, jeg heter Heidi. Og da måtte jeg kjøpe dem, de hadde jo ligget der i flere uker, i uker der noen andre kunne ha kjøpt de og nå var det kanskje for sent. Nå ville de kanskje bli kastet eller aldri bli kjøpt av noen. Jeg kjøpte de. Jeg kjøpte også Troll av Jonas Lie. Den har ligget på leselisten min på nettsiden til biblioteket. Jeg er nemlig veldig glad i trollettelitteratur. Jeg har en greie for troll. Det kan jeg fortelle om en annen gang.


Senere samme dag var jeg på Norli og da kjøpte jeg bøkene på bildet over. Den siste boka i Eragon-serien har ikke blitt oversatt til norsk enda. Hobbiten vil jeg lese om igjen før filmatiseringen kommer i desember. Denne gangen skal jeg lese den på nynorsk. Rett etterpå skal jgg lese Ringenes herre på nytt også, det har jeg tenkt på lenge; at jeg vil lese de om igjen.

Responsen jeg fikk på innlegget mitt "Jeg har bare kjøpt to bøker i år" der jeg oppfordret andre til å vise bilde av haugen av bøker kjøpt og fått i 2012 fikk meg til å tenke på noe jeg strengt tatt burde tenkt på fra før; det er tabu hvor mye penger man bruker på litteratur. Jeg syntes det var pinlig og 'rart' av meg å bare ha kjøpt to, ikke at man har kjøpt femti eller hundre, men det er visst det. Er det tabu fordi det er et tegn på at man ikke har kontroll, disiplin og mangler fornuft? Er det tabu fordi det viser hvor mye penger en har, akkurat som hvilken bil folk kjører sier noe om hvor mye de tjener? Jeg ville jo aldri spurt noen om hvor mye de tjener i året eller hvor mye bilen deres koster. Jeg ville aldri spurt ei venninne hvor mye penger hun bruker på klær. Hvorfor i alle dager trodde jeg at det var greit å spørre andre om hvor mange bøer de har kjøpt i år? Jeg tenkte rett og slett ikke! Jeg må innrømme at jeg synes fortsatt det er gøy å se bilder av bokhyller og bokhauger og slikt. Jeg gjør det. Jeg liker det. Akkurat som jeg liker å se på bilder av hunder, kaker, dreads og kjekke menn. Det er kanskje tabu men likevel velger jeg å legge ut hvor få bøker jeg har kjøpt (flere nå da, hihi, ehm) fordi bilder av bøker er morsomt og G sa en gang at jeg er en kontrollfrik og jeg er enig. Jeg er det.

mandag 24. september 2012

Jeg leser i september #2 Mockingbird Wish Me Luck av Charles Bukowski


Ordentlig skitten og brukt. Jeg fjernlåner den
fra et bibliotek.

Mocking Bird Wish Me Luck av Charles Bukowski ★★★★★ av seks stjerner


Mockingbird Wish Me Luck har jeg lest før. Det er så utrolig sjeldent at jeg leser samme bok to ganger at dette er faktisk ganske spesielt og jeg er rent lei av meg selv som skriver og sier det stadig vekk; 'jeg leser Mockingbird, for andre gang..' Er det nødvendig å slenge inn den siste bemerkningen der, hver gang sier jeg til meg selv. Ja, det er det tenkt! Svarer jeg. Det hender seg at jeg skriver ned bøker som nevnes i romaner og dikt jeg leser, og i Mockingbird fant jeg to bøker jeg ville lese og som jeg skrev ned. Den ene er diktboken Be angry at the sun som jeg skal begynne å lese nå som jeg er ferdig med Mockingbrird, og den andre boken er romanen Reisen til nattens ende som jeg hadde bestemt meg for å bli ferdig med i forrige uke men som jeg altså ikke har lest ferdig. Ops. Hele grunnen til at jeg leser den, igjen, er fordi jeg hadde skrevet ned diktsamlingen Be angry at the sun men jeg hadde ikke skrevet ned hvilket dikt boka nevnes i. Dette irriterte meg grenseløst. Nå vet jeg det. Bukowski inspirerer meg noe utrolig, det ser jeg bare på mengden av innlegg i bloggen min(liste lengre ned) som er inspirert av og handler om han og dette bare etter å ha lest to bøker! For en forfatter! Bukowski er bare kul. Han er hakuna matatta. Han leser tunge, rare romaner, han hører på klassisk musikk, han drikker, han puler og han skriver. Han skriver bra.

Selv leste jeg Mockingbird fordi Sukkerrør skrev om den. Jeg har bare lest en diktsamling til av Bukowski og det er boka med den utrolig vakre tittelen The Days Run Away Like Wild Horses Over The Hills. Neste bok av Bukowski jeg skal lese etter å ha fullført romanen Reisen til nattens ende og diktsamlingen Be Angry At the Sun er er Notes of a Dirty Old Man som Sukkerrør har anbefalt meg, jeg skal også lese romanen Nedenom og hjem som A har anbefalt men den har jeg det ikke travelt med å plukke opp.


Jeg har også oversatt flere av de vanskeligste diktene(ikke nødvendigvis de beste) fra engelsk til norsk. Om du er interessert i å lese de finner du de linket under her:

the garbageman
moyamensing prison

notes upon the flaxen aspect
get the nose

hogs in the sky
millionaires
a fine day and the world looks good
vacancy

Andre innlegg jeg har skrevet om, rundt eller bare nevnt Bukowski i:



Favoritt-diktet mitt fra diktsamlingen.




Et av mine favoritt-sitat i diktsamlingen.


he wrote in lonely blood

Soundtrack: Sangen Magnolia av J. J. Cale

Diktet he wrote in lonely blood fra diktsamlingen Mocking Bird Wish Me Luck av Charles Bukowski


sitting here
typing
at a friend's house
I find a black book by the typer:
Jeffers': Be Angry at the Sun.
I think of Jeffers often, of his rocks and his hawks and his
isolation.
Jeffers was a real loner.
yes, he had to write.
I try to think of loners who don't break out
at all
in any fashion,
and I think, no, that's not strong,
somehow, that's dead.
Jeffers was alive and a loner and
he made his statements.
his rocks and his hawks and his isolation
counted.

he wrote in lonely blood
a man trapped in a corner
but what a corner
fighting down to the last mark

"I've built my rock," he sent the message to
the lovely girl who came to his door,
"you go build yours."
this was the same girl who had screwed Ezra,
and she wrote me that Jeffers sent her away
like that.
BE ANGRY AT THE SUN.
Jeffers war a rock who was not dead.
his book sits to my left now as I type.
I think of all his people chrashing down
hanging themselves, shooting themselves,
taking poisons . . .
locked away against an unbearable humanity.
Jeffers was like his people:
he demanded perfection and beauty
and it was not there
in human form. he found it in non-human
forms. I've run out of non-human forms,
I'm angry at Jeffers, no,
I'm not. and if the girl comes to my door
I'll send her away too. after all,
who wants to follow old
Ez?





Diktet the shower fra diktsamlingen Mockingbird Wish Me Luck av Charles Bukowsk. Denne flotte diktsamlingen har Bukowski tilegnet "Linda King, for all the good reasons" og det er henne dette diktet handler om. 


we like to shower afterwards
(I like the water hotter than she)
and her face is always soft and peaceful
and she'll wash me first
spread the soap over my balls
lift the balls
squeeze them,
then wash the cock:
"hey, this thing is still hard!"
then get all the hair down there,-
the belly, the back, the neck, the legs,
I grin grin grin,
and then I wash her . . .
first the cunt, I
stand behind her, my cock in the cheeks of her ass
I gently soap up the cunt hairs,
wash there with a soothing motion,
I linger perhaps longer than necessary,
then I get the backs of the legs, the ass,
the back, the neck, I turn her, kiss her,
soap up the breasts, get them and the belly, the neck,
the fronts of the legs, the ankles, the feet,
and then the cunt, once more, for luck . . .
another kiss, and she gets out first,
toweling, sometimes singing while I stay in
turn the water on hotter
feeling the good times of love's miracle
I then get out . . .
it is usually mid-afternoon and quiet,
and getting dressed we talk about what else
there might be to do,
but being together solves most of it
for as long as those things stay solved
in the history of women and
man, it's different for each -
for me, it's splendid enough to remember
past the memories of pain and defeat and unhappiness:
when you take it away
do it slowly and easily
make it as if I were dying in my sleep instead of in
my life, amen.

Jeg oversetter et dikt av Charles Bukowski #8

Diktet heter vacancy på engelsk og du finner det i diktsamlingen Mockingbird Wish Me Luck. Jeg vet ikke hva Bukowski mener når han skriver rubber suit, tenker han en badedrakt, en flytering, flytemadrass eller en gummidress? Jeg har tolket det som en badedrakt da det virker logisk, både fordi det står hun flyter og at det er i Santa Monica.

Arbeidsledighet

solbrente kvinner
uten menn
på en mandag i Santa Monica;
mennene er enten på jobb eller i fengsel
eller gal;
en jente flyter rundt i en badedrakt,
venter . . .
hus sklir ned kanten på stup
og ned i sjøen.
barene er tomme

hummer-restaurantene er tomme;
det er en nedgang, sies det,

de gode dagene er
over.
du kan ikke skille en arbeidsledig mann
fra en artist lenger,
de ser alle like ut,
og kvinnene ser ut som før,
bare en anelse mer desperat.

vi stopper på et hippie-sted
i Topanga-dalen . . .
og venter, venter, venter:
hele området til dalen og stranden
er sløvt
ubrukelig
LEDIG, står det, MENNESKER ØNSKES,

skogen mangler fyr
sjøen er skitten
åsene er tørre
templene mangler klokke
kjærligheten mangler en seng

solbrente kvinner uten menn

en seilbåt

livet druknet.




søndag 23. september 2012

En smakebit på søndag #1: REISEN TIL NATTENS ENDE av Louis-Ferdinand Celine

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å være med på noen leseutfordringer eller noen av disse innleggene men da jeg er fast leser av bloggen til Melusine har hun gitt meg et godt inntrykk av flere av disse "felles innleggene"(jeg vet ikke hva det kalles, jeg). Det er jo faktisk interessant og gøy. Jeg er ikke den mest sosiale bloggeren(jeg har blitt bedre), jeg var dårlig til å legge igjen spor etter meg da jeg var redd for å bli avvist. Også på det området har Mari bak den populære bloggen Flukten fra virkeligheten motbevist meg og hun har tatt hjertelig imot meg i bokblogg-verdenen! Jeg visste ikke at det var et slags sosialt miljø på nett før lenge etter at jeg begynte å blogge. Det er faktisk morsomt. Spesielt når man finner blogger som Sukkerrør sin, det er hennes blogg som fikk meg på tanken på å prøve på nytt med å skrive om bøkene og lage en blogg. Jeg hadde en blogg for to år siden der jeg skrev mest om film og skrev tekster, ikke historier, men som en slags filosofisk dagbok. Jeg ga opp etter noen uker. Nå er jeg i gang igjen og er helt hekta. Å blogge har gitt meg mer struktur i hverdagen, både i måten jeg leser på, vanene mine i hverdagen og det har også stimulert mine kreative sider. Jeg har alltid hatt et behov for å skrive ned tankene mine, etter at bloggen ble til skriver jeg mer enn før, selv om nesten ingenting av det publiserer her. Noen ting er bare for personlig eller uinteressant for andre. Jeg leser riktignok mindre nå etter at bloggen ble til enn før. Dette er ikke bloggen sin feil, det har mer med livet utenfor dataskjermen og hva det medfører. Både positivt og negativt! Det er Mari bak bloggen Flukten fra virkeligheten som er ansvarlig for bloggutfordringen


En smakebit på en søndag

  Flukten button by parajunkee



Søndagens smakebit har jeg tatt fra den eneste romanen jeg leser akkurat nå og som jeg har slitt meg sakte men sikkert framover i, i flere uker nå. Den heter Reisen til nattens ende, en fransk, moderne klassiker. Jeg plukket opp denne romanen etter at jeg hadde lest diktet the inquisitor av Charles Bukowski i diktsamlingen Mockingbird Wish Me Luck der romanen nevnes. I denne smakebiten har hovedpersonen, den håpløse Bardamu, ankommet det store Amerika.

Tenk Dem en by som står på høykant! New York er en slik stående by. Mange byer hadde vi sett i vårt liv, pene byer også, og atskillige berømte storhavner. Men hos oss ligger byene, ikke sant? De ligger ved havet eller ved den og den elven, de hviler innbydende i landskapet og venter på dine tilnærmelser. Men denne amerikanske byen så mest ut som en prippen gammel frøken. Stiv og utilnærmelig sto hun der, rett opp og ned, og du ble rent redd når du så hvor liten lyst hun hadde til å falle for deg.

Å lese ute om høsten er deilig!

Jeg oversetter et dikt av Charles Bukowski #7

Soundtrack: Wheel of conclusion av det norske bandet Ulver.

Diktet heter a fine day and the world looks good på engelsk.



En fin dag og verden ser bra ut

en dag vil løven
vandre inn
han vil gripe
en arm
rett over albuen
min gamle arm
min skrukkete terningkastende arm
og
jeg vil hyle
på soverommet mitt
jeg vil ikke forstå noe overhodet
og han vil være
for sterk for meg,
og folk vil vandre inn-
en kone, en kjæreste, en bastard sønn,
en fremmed fra gaten nedenfor
og en
doktor
og
de vil
se på
og løven vil ikke bry seg med dem
enda,
så vil armen min være
borte
doktoren vil legge
stetoskopet mot brystet mitt
be meg hoste

han vil vende seg mot de andre og
si
     det er en sjanse
     men jeg tror han vil gå
     under - sjokket og tapet av blod.

helvete, jeg vet jo det,
og nå har løven min
andre arm
jeg prøver å slå luften ut av ham
halen hans river ned et bilde på veggen
et bilde av en nederlandsk vindmølle og en
dam

det er en fin dag
verden ser bra ut
jeg føler for å
svømme eller fiske eller sove
under et tre
men løven vil ikke
slippe


er den andre armen min
borte

folkene kneler for å
be
alle unntatt
doktoren

løven klorer på mitt
bryst
prøver å nå
hjertet
jeg spør doktoren om å fyre meg opp en
sigarett og
det gjør han


vandrer presten
inn

løven bryr seg ikke med presten
enda

jeg har hørt om
løven
om hvordan han noen ganger er rask og noen ganger er han
langsom

jeg visste han vanligvis foretrakk eldre mennesker
selv om det hendte han til og med spiste
babyer eller unge menn eller
jenter
     Den store Gud! Redd meg! Redd meg!
     hyler jeg

men folkene beveger seg
ikke
de tillater løven
å spise meg
presten mumler besvergelser jeg ikke
forstår
doktoren snur ryggen til og ser
ut vinduet

det er juli måned
med lukten av smør i lufta
og jeg forvandles rask til en
verdifull ting
da foran øynene mine ser jeg at
møllen, svartslakterfuglen, duen, gribben og
engelen
brenner

løven spiser hjertet mitt
og doktoren drar lakenet over mitt

hode
og det er tidlig om
morgenen
veldig tidlig om
morgenen
og anstendige mennesker er fortsatt
i sengen
de fleste sover med dårlig ånde
og veldig få av dem ligger og
elsker
og de fleste av dem
er ikke som meg
enda





lørdag 22. september 2012

Jeg oversetter dikt av Charles Bukowski #6

Jeg leser diktsamlingen Mockingbird wish me luck for andre gang og denne gangen går jeg dypere i lesningen enn sist. De diktene jeg synes er vanskelige og som jeg ikke forstår oversetter jeg fra engelsk til norsk og legger ut her. Jeg er ivrig med oversettingen i disse dager og prøver å oversette et dikt hver kveld, dessverre så viste det seg at side 56 og 57 manglet da noen som har lånt boken før meg fra biblioteket har revet ut siden. Da ble det en pause i oversettingen mens jeg ventet på at en ny bok som jeg bestilte fra et annet bibliotek skulle ankomme. Det tok en uke. Dette diktet heter millionaires på engelsk.

millionærer

du
ingen ansikt
ingen ansikt
i det hele tatt
ler av ingenting -
la meg fortelle deg
jeg har drukket i falleferdige rom med
dumme alkiser
med bedre grunn til å drikke
med øyne som fortsatt inneholdt litt lys
med stemmer som fortsatt inneholdt en viss sensibilitet,
og da morgenen kom
var vi syke men ikke dårlige,
fattige men ikke villedet,
og vi strakk oss i sengene våre og steg
i de sene ettermiddagene
som millionærer.



Jeg har tidligere oversatt:

hogs in the sky
get the nose
notes upon the flaxen aspect
moyamensing prison
the garbageman

fredag 21. september 2012

HØST SITAT

Vi gikk langs elvebredden mot Saint-Cloud og så hvordan høsten fikk tåkedottene til å danse over vannet.

Fra romanen Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine

torsdag 20. september 2012

Giveaway i bloggen til Beathe!

Du kan vinne både bøker, bokmerke og sjokolade!


Beathe bak bloggen Beathesbokhylle feirer at bloggen hennes blir 1 år den 7 oktober og i den anledning gir hun bort flotte bokpakker til tre heldige vinnere!

onsdag 19. september 2012

Diktet SÅ FÅ av trollmannen Bruno K. Øijer

så få det finnes igjen
å respektere og like
det vakreste og mest verdifulle vi har
er de som aldri synes
aldri høres
virker som om resten står i rampelyset
og hopper tau tomme og meningslause
virker som at alt er en gurglende vask
som renner over med en svartedaud av skvalder
og stupid fjas
hvor kommer alle fra
alle disse sjølgode oppsvulma
hjernedøde individene
som fornedrer seg sjøl og gjør alt
for å forminske oss som mennesker
mens de bytter på
å grave i hverandres meningstarmer
bytter på å rote i hverandres underliv
men de er dømt på forhånd
og du behøver ikke å bekymre deg
hver kveld et eller annet sted
glir sceneteppet opp
og filmens første replikk kommer
som en befrielse

if they move, kill'em!

Bøkene som har ligget lengst på huskelista #1


Her en liste med de fem bøkene som har ligget lengst på huskelisten min på nettsiden til biblioteket

Jeg lager liste bare fordi jeg var nysgjerrig. Det er så lenge siden jeg har sett på den listen, i år har jeg prioritert bøker venner og familie har tipset meg om, bøker som nevnes i bøker jeg leser og bøker jeg leser om i andre sine bokblogger. Mari bak bloggen Flukten fra virkeligheten ga meg lyst til å lese tegneserier, Kathleen bak bloggen sukkerrør ga meg lyst til å lese Fremmedordbok for kjærester, Mockingbird Wish Me luck, Norwegian Wood og Drit i døden her er Dan Turell. Veldig mange bøker har jeg også skrevet opp fra diverse blogger men ikke lest enda.

  1. Min kamp 1 av Karl OveKnausgård
  2. Shantaram av Gregory David Roberts
  3. Dinas Bok av Herbjørg Wassmo
  4. Lykkens sønn av Herbjørg Wassmo
  5. Karnas Arv av Herbjørg Wassmo

tirsdag 18. september 2012

Diktet ÅND av trollmannen Bruno K.Øijer

fra diktsamlingen Det svarte puslespillet.

vi sitter

i varmen på en kafe
og snøen smelter rundt skoene dine
det er en vanlig
ettermiddag i desember
og tidlig mørkt
gjester innhylla i sigarettrøyk
bøyer seg over aviser
og hver gang
døra åpnes ut mot gata
høres et kort ringesignal
du snakker rolig
virker ubekymra
og vrir koppen mot fatet
som du alltid har gjort
ingen her inne ser
hvor hardt du anstrenger deg'
og øynene dine later som om alt er som før
at ingenting egentlig har skjedd
for å få treffe deg
har jeg lovd å ikke stille spørsmål
jeg får ikke røre ved armen din
ikke stryke deg over håret
eller flytte meg nærmere
jeg må hele tida
holde blikket
ved siden av ansiktet ditt
og ikke vise noe
om du skulle
kjenne til min sorg
om du merker at jeg vet
at du ikke lenger er blant oss
og at du tilhører en annen verden
at du har vært død lenge
kommer du til å forsvinne igjen
etterlate en hvinende skygge i blodet mitt
og gå din vei
være borte for alltid
og mens du
kjapt retter ut klærne
og drikker kaffen
holder du meg under oppsikt
venter på at jeg skal gjøre en feil
og gransker hver nerve i ansiktet mitt
og tvinger meg sjøl
til å se i ei anna retning
jeg ser ut gjennom vinduet
og det er ingenting
bare gatene som ligger i ro
og bil stopper og kjører videre
skumringspar går forbi
holder om hverandre
noen gjør en overdreven gest
sparker i snøen

mandag 17. september 2012

Jeg sliter meg framover i romanen Reisen til nattens ende


Jeg sliter meg framover i romanen Reisen til nattens ende. Det går så utrolig tregt, den er så kjedelig, så langdryg og så negativ. SUKK. Jeg mangler helt motivasjon og jeg klarer sjeldent å lese mer enn et kapittel om gangen. Dette kan ikke fortsette. Jeg har nesten ikke fått lest noe i september på grunn av dette! Dette er definitivt den måneden jeg har lest minst i hele år. Jeg prøver å sitte mye ut å lese den da jeg ikke har alle distraksjonene som ligger og slenger hjemme; "Ohh, vaskemoppen min! Jeg vasker heller fellesvaskerommet i bygget jeg bor i som ikke har blitt vasket, noen gang, enn å sitte å lese her!"Dette har faktisk hendt. TRE ganger. På tre uker. "Jeg trenger påfyll av kaffe!" For hver side jeg leser har jeg slukt to kopper kaffe. Dette har faktisk hendt, det hender enda. Her en drakk drakk jeg seks kopper kaffe på mindre enn en time. Uten å tenke over det før etterpå da jeg måtte noe forferdelig på do og tisse. Andre ting jeg gjør i stedet for å lese er å ta bilde av meg selv, med boken. Ehe..Jeg tar også å begynner å oversette dikt av Bukowski, også fordi jeg synes det er gøy, men mest fordi jeg heller vil sitte å oversette vanskelige dikt fulle av slang og uttrykk jeg ikke finner i noen ordbok på nettet, enn å lese ferdig den franske romanen. Nå altså!!

Nå skal jeg skjerpe meg. Denne uken skal jeg bli ferdig med romanen.







På vei ut for å lese ved elven i det fine været en sen ettermiddag. Heller lese ute enn inne.

Her ser jeg litt vel..søt ut. Det stemmer dårlig. Jeg er litt sånn som Chandler fra TV-serien Friends; jeg blir helt stiv og rar og får lemus i øyet når noen tar frem kameraet. Til og med når jeg tar bilde av meg selv for å legge ut i bokbloggen min!

Nå har det desverret regnet i flere dager her og da er det bare kaldt å ekkelt å sitte ute. Jeg savner en kafe jeg kan sitte i og lese, alene. Og drikke te, kaffe eller brus samtidig. Akkurat som Tengo gjør i Murakamis tykke bøker 19Q4. Karakteren Tengo går ut og spiser middag noen ganger og da leser han samtidig som han spiser eller han går og tar en øl samtidig som han leser. Jeg og vil tørre det! Jeg er så redd folk skal se rart på meg..Jeg bor i en alt for liten by..Jeg føler meg så lite fri når jeg tenker sånn.



Leseugle. 

Slutt å tulle og sette deg heller og les ferdig den tunge romanen!



Fra romanen Dette blendende fravær av lys


lørdag 15. september 2012

Trilogi om jotnen og krigsguden Tyr av Andreas Bull-Hansen

Nei, jeg har ikke lest trilogien, jeg har fått den anbefalt av Svenna. Tidligere bøker han har anbefalt og som jeg har lest er Hell's Angels av Hunter S. Thompson og trilogien om Arn av Jan Guillou. Trilogien om jotnen og krigsguden Tyr av  Andreas Bull-Hansen aner jeg ikke hva handler om, jeg skal lese den uansett. Det jeg vet er at den består av bøkene Jotnens hjemkomst , Før de ni verdener styrter ned og snart, den kommende Ragnarok. Det fant jeg ut på hjemmesiden til forfatteren, det er greit å opplyse om kilden de gangene man faktisk har en. Jeg liker trilogier, jeg har en greie for dem, jeg leser sjelden fantasi, jeg synes ikke jeg kan kose meg hele tiden, jeg vil heller utfordre meg selv titt og ofte og lese bøker jeg ikke har valgt selv eller som dukker opp på magisk vis uten min innblanding. De tidligere bøkene Svenna har anbefalt er typisk "manne-litteratur". Greit det. Jeg leser hva som helst og trilogier er ikke meg i mot. Ragnarok’ utgis i midten av september, kanskje er den allerede ute når dette innlegget blir publisert. I dag når jeg skriver dette er den tredje september.


Oppdatering: Den har kommet ut! Den er å få tak i blant annet her.




fredag 14. september 2012

Diktet MERKA av trollmannen Bruno K. Øijer

jeg veide en brukt
sliten kortstokk i handa
kjente at flere figurer mangla
ikke en gang tomheta
ville sitte igjen og spille
og hva som enn hadde hendt med meg
hadde det skjedd umerkelig skritt for skritt
men når begynte alt
når blei dagene en trussel
når begynte de å skjære i meg
på en annen måte
dagene som alltid har fått gått lause i mine rom
slept inn sol og regn under føttene
ga meg ingenting lenger
livet i seg sjøl var ikke nok
strakk ikke til
jeg hadde kommet hit for noe helt annet
noe mye større
jeg skjemtes nesten over å bare
være en levende blant andre levende
og av alt jeg har gjort
av stjernene jeg har løsna
og tatt ned fra himmelen
fantes ingenting igjen
bare et brennmerke
et sår i huden som aldri leges

Fra diktsamlingen Det svarte puslespillet

torsdag 13. september 2012

Diktet INVITERT av trollmannen Bruno K. Øijer

invitert
dukka jeg aldri opp
og det må ha såra dem innerst i margen
men jeg var bare trøtt
så trøtt av all falskhet omkring meg
at jeg i stedet vendte meg til de døde
som ivrig satte frem mat
og ville få meg til å spise og drikke
ville at jeg skulle bli igjen
og bli en av dem
øynene deres spant tåke
vevde allerede i meg
og jeg tok et skritt tilbake
jeg veide for og imot
forsøkte å tenke
vinne tid

Fra novellesamlingen Det svarte puslespillet

onsdag 12. september 2012

Jeg har bare kjøpt to bøker i to tusen og tolv og jeg er så nysgjerrig på å SE hvor mange du har kjøpt

I år bestemte jeg meg for at jeg ikke fikk lov til å kjøpe noen bøker før jeg har lest alle de uleste jeg eier fra før. Dette prinsippet har jeg ikke fulgt, likevel har jeg klart meg veldig bra! Jeg har bare kjøpt to bøker i år og det er Be angry at the sun av Robinson Jeffers som er en diktsamling Bukowski har skrevet om i et dikt, jeg vet fortsatt ikke hvilket, og romanen Min Oskyld och Pearl Harbor, en bok av Charles Bukowski som jeg ikke fant ut om var oversatt til norsk og som jeg heller ikke fant ut hva het på engelsk. Da kjøpte jeg den ganske enkelt, noe jeg ikke hadde trengt for nå har jeg funnet det ut, den heter Nedenom og hjem på norsk og jeg vil mye heller lese den på norsk enn på svensk, derfor skal denne gies bort til en bruktbutikk. Ulest. Be angry at the sun har de ikke på noen bibliotek i Norge så den måtte jeg ha kjøpt om jeg ville lese den og Nedenom og hjem skal jeg låne på biblioteket. Bildet ville ganske enkelt ikke bli snudd riktig vei. Jeg er nysgjerrig på hvilke bøker andre har kjøpt i år, jeg vil se bilde av alle på en gang. Hvis noen leser dette ta gjerne utfordringen og si fra om innlegget du lager. Jeg vil se bokhaugen! Antagelig er den større en mine to små som jeg får plass til på fanget mitt.


Demeter bak bloggen Moonlight Reveries tok utfordringen!

Jeg elsker samuraifilmer

Den siste jeg så var Crouching Tiger Hidden Dragon. Den kommer jeg til å leve på lenge.

tirsdag 11. september 2012

Noen romaner inneholder flere gode sitater enn andre


Som du helt sikkert har fått med deg holder jeg på å slite meg gjennom romanen Reisen til nattens ende. Det går nesten ikke en side uten at jeg må strekke meg etter klistrelappene og markere et sitat.




Det får meg til å tenke på den gangen jeg leste Store Forventninger av Charles Dickens. Det var ikke måte på sitater som måtte skrives opp. Det var ikke morsomt lenger, det var et jævla slit. Jeg er fryktelig glad i sitat, det er litt som mat for meg det, det er brennstoff. Finner jeg et godt sitat eller dikt så lever jeg på de ordene i flere dager, jeg bærer de i meg, tenker på dem, trøster meg med det, ler av dem.

Jeg oversetter dikt av Charles Bukowski #5

Jeg oversetter dikt fra diktsamlingen Mocingbird Wish Me Luck og hvis du tror jeg oversetter bare de diktene jeg synes er fine tar du feil, jeg oversetter de jeg synes er vanskelige og som jeg ikke forstår. Jeg oversetter de som er de vanskeligste å oversette fra engelsk til norsk. Jeg vet ikke hvorfor Bukowski aldri bruker stor bokstav etter punktum i diktene sine eller i titlene på verkene. Jeg setter pris på innspill og om noen der ute selv oversetter dikt av Bukowski(eller noen andre diktere) vil jeg veldig gjerne lese dem. Legg igjen et spor etter deg da vel! Jeg er usikker på om det passer best å oversette det til "svin i himmelen" eller "svin på himmelen" på norsk. På engelsk heter diktet hogs in the sky. Jeg er også usikker på om Bukowski mener et territorium eller et revir som er et mer dyrisk rettet ord og som også hadde vært typisk for Bukowski når han skriver territory. Jeg har valgt revir da det i diktet nevnes både hunder og edderkopper og at jo flere ganger jeg leser det, mer naturlig føles det å skrive revir. Jeg tenkte også å bare skrive området men det føltes for lett og mindre tro til originalen. Etter mange gjennomlesninger får jeg et gjennombrudd og jeg forstår symbolikken, om ikke annet noe av den. Kanskje for noen er det klart hva diktet handlet om fra første øyeblikk, for meg som ikke er særlig komfortabel med skjulte hentydninger i tekster synes det er vanskelig. Altså; diamanten referer til en giftering, korset til kirken og bryllupet. Dette er et ekteskap som har gått dårlig og jeg tror de har holdt ut med hverandre til tross for at de ikke passer sammen og må dele 'revir'. Når Bukowski skriver "reviret til å møte og forlate' tror jeg det er snakk om stedene der de treffer elskerne sine forså å skilles etter endt utroskap og dra tilbake til kona/ektemannen. Jeg tror forresten at begge er utro, det er en overankomst de har mellom seg. De holdt ut med hverandre til de døde. Men hva vet jeg, jeg bare funderer. Kanskje siter det en litteraturprofessor og leser akkurat dette hjemme ved kjøkkenbordet sitt og han ler, han ler lenge! Hvis du ler får du komme med et bedre forslag, hjelp en stakkars, hm?

svin i himmelen


reviret til diamanten og reviret til
korset og reviret til edderkoppen og reviret til
slakteren
delt på reviret av deg og meg
trekt fra reviret til matematikkens
realitet
multiplisert av gravsteinene  i
måneskinnet

å leve videre
er et mer modig mirakel enn selveste 'liv og død syklusen',
jeg mener
å fortsette til tross for ubrukeligheten -
det er noe annet enn å leve,
for eksempel, måten en flue lever på;
hjernen gir oss nok lys til å vite
at å leve er bare et kunstnerisk offer
på sitt beste. på sitt verste, er det
svin i himmelen.

reviret til stoppenålen
reviret til sennepsglasset
reviret til ville hunder og kjærlighet som har gått bedervet

reviret til deg og meg

hver kveld bøyd som nålen på en tegnestift
som ikke lenger vil festes
i
hvert kyss et håp om å gå tilbake til det første kysset
hvert knull er det samme
hver person naglet til forminskede
returer
vi er slaver til håp som har råtnet til
søppel
da alderdommen
ankommer
til fastsatt tid.

reviret til å møte og forlate
reviret til deg og meg
døden ankommer på avtalt tid på en
søndag ettermiddag, og,
som alltid,
det var lettere enn vi trodde
det ville være.




Derfor leser jeg romanen Reisen til nattens ende akkurat nå

Fordi det er nevnt i dette diktet av Charles Bukowski:


the inquisitor


in the bathtub rereading celine's
journey to the end of the night
the phone rings
and I get out
grab a towel.
some guy from SMART SET,
he wants to know what's in my mailbox
how my life has been
going.
I tell him there isn't anything in the
mailbox or the
life.
he thinks that i'm holding
back. i hope that
I am.

mandag 10. september 2012

Det magiske diktet SKISSER TIL EN AV DØDENS TALER av trollmannen Bruno K. Øijer

Jeg var spådd, spådd å
bli spådd, spådd å legge
en vei ut herifra, jeg var
spådd å sysle med sånt, spådd å presse
negler av morfin i
jordklodens kjøtt, spådd å se
landområdene ligge
i rykninger, spådd å se gigantiske
kroppsceller dovne bort, veltes
over ende og sprutes ut på
flimmeret av kvite laken strukket
fra pol til pol, spådd
å bli spådd, spådd å lyne
i et sfærisk kranium hvor milelange
stemmebånd kalte meg ved
ulike navn:

jeg blei minnet
om et bedre liv, blei lyden
av spillkort som faller
siden 1421, blei
privatdetektivens jakt på
sin egen skumring, blei tungtvann
bundet til fiskens rygg, blei bakgata
hvor mennesker satt
som minusgrader i solskinn, blei ei
eventyrbok som et fremtidens barn
har fingra med, en kjole i
krapplakk og kvitt, ei skoleveske med
tårer til skulderreim, jeg var dampmaskinens
forsvunne metatablett, skjelettkreft
i lovens lange arm og en mann
altfor mange elska sønder og sammen, jeg var
en dato almanakken savna, en nedgravd
stjernekikkert full av jord, poetiske
bilder ingen forsto, iskalde prosent
over den bakfulles lever, jeg var
handtrykk som aldri blei delt ut, slakteren
som forkorte sitt eget liv med
hvert hugg, jeg var måne, blått gull og
den felte eikekrona hvor barkebåtene
bukserte litt vind, jeg var den
første hjelpa til
det siste mennesket og spådd å legge
en vei ut herfra, spådd å
bli spådd, spådd å sysle
med sånt som flimmeret av kvite laken
vikla ut fra pol til pol

jeg var bensin
i mørkets motor, taksameteret
mellom ribbeina dine, et nektende svar
på millionærens spørsmål, et dødt
løp mellom kjærlighet og sex, det skremte
kaninøyet i tryllekunstnerens hatt, jeg
blei elva du brente bak deg
et skattekart som viska ut
sitt kryss, en flamme
som insektene skygga unna, et opprevet
kne kasta gjennom et reinskura
slott, jeg var et gressatom forlatt
i dårlig jord, ei fyrstikkeske
i det mørkeredde barnets lomme, utstillingsdukka
som klatra gjennom panserglasset og fulgte
deg hjem, jeg var de heite årene
som slukna i vårt askebeger, ei tatovert
blåklokke på diktatorens kinn, et stripete
sugerør på en sval kafe, jeg var
hjertet og pila og
taperens graffiti, var skinnegangen som
gikk etter toget som en gammel
venn, var den regnkrydra tugga du tok
av deg sjøl, jeg var dødens høreapparat
hvor livet brusa i en tone og
falskt, jeg var en barberbladfabrikk
med vegger av hud og spådd å legge en vei
ut herifra, spådd å
bli spådd, spådd å sysle
med sånt som flimmeret av kvite laken
strukket fra pol til pol

jeg var terningens
svarte øyne, sykdommen
i legens hode, taket som sov ut
på golvet ditt, det brennende
treet som holdt innsjøen varm, jeg var
smilehull bora i skrekkens
granitt, gyngehestens prærie, det okkulte
snøflaket på skogens skulder, jeg var
kulehullene i statsmenns
limousiner, bringebærsmaken som falt
fra aksplukkerskens hand, mannen som sjekka
opp seg sjøl i mangel av noe bedre, jeg
blei l som i lengsel, blei ei
liggende åttetall og hersker over skapet
med laken og duker, blei mark under
skyskraperne, den usynlige ballen
sjongløren mista og spøkelsets dun i
spedbarnets pute, jeg var livsberuselsens
taxikø uten avganger, det gjennomvåte
huset som banka på og steig inn, kvinna
som blei pressa av søndager og
romavfall, jeg var en antikk verden
med sigaretter av porselen, kombinasjonen
til den andre sida
i safesprengerens blikk, jeg var
slutten på en langtekkelig film, landskapsmaleriets
lys som tørka og flakka av, jeg var
mennesket med ensomhet til
for- og etternavn og spådd å legge en vei
ut herifra, spådd å
bli spådd, spådd å sysle
med sånt som flimmeret av kvite laken
vikla ut fra pol til pol

jeg var et serum
løfta ut av det Onde Øyet, pærebåter
og smelta bakelitt i moras
armer, jeg var grønt
i din hårbørste, sommersolverv i
din bunkers, psykopatens lommelykt mot
Intets jetmotor, jeg blei aksjer
i sorgens selskap, blei en engels
bartender, sandkassas bøtte
og spade, synåler gjennom en vond
drøm, blei saltkorn på rekka til
dampskipet, kjellermørket rundt
gammelt syltetøy, sprekkene langs
maktas mahogni, jeg var lyden av
hælene der hver livsytring
gikk barbeint, jeg var
morderens hudlotion, slaget under
frelserens belte, den utskjemte skyen
på turistens foto, jeg var
tilværelsen løpsk mellom jockyens
lår, urskivas lim hvor
tida har størkna, jeg var spor av glass
i munnen til mobbeofferet, et fuglerike
smelta om til brosja på
brystet ditt, jeg var kilolodd
av skjønnhet og ro som blei flytta
innenfor synsfeltet, det kullsvarte dyret
den helkvite juryen dømte og noen dere
stirra ut på fra alle busser
og arbeidsplasser, jeg var en gammel
slektning til en fraværende
følelse, lamma tungespiss i et glass
kald skygge, jeg var den
som trer i kraft, jeg var kompasset
rundt de avdødes handledd og spådd å legge
en vei ut herifra, spådd å
bli spådd, spådd å sysle
med sånt som flimmeret av kvite laken
strukket fra pol til pol




søndag 9. september 2012

Jeg oversetter et dikt av Bukowski #4

Charles Bukowski er en amerikansk forfatter som skrev litt av hvert, foreløpig har jeg bare lest to diktsamlinger(Mockingbird wish me luck og The days run away like wild horses over the hills) av han og jeg digger det. Diktene fra samlingen Mockingbird wish me luck jeg ikke forstår, enten det gjelder språket eller selve historien oversetter jeg fra engelsk til norsk og legger ut i bloggen min. Å oversette har hatt positive følger for meg, jeg ser annerledes på, jeg legger merke til, jeg setter pris på (ser du hva jeg gjorde der? Det er så mange måter å si noe på) språket og innholdet i alt jeg leser. Jeg synes det er fint å legge ut mine oversettelser her for så vidt jeg er bekjent er ikke diktene til Bukowski oversatt og utgitt på norsk enda. Jeg synes de er en stor utfordring å oversette da det er mye slang i tekstene til Bukowski og noen av diktene inneholder ord som jeg ikke har hatt noe mulighet til finne ut hva betyr uten å prate med en utdannet språkekspert. Det er ikke alltid jeg finner svaret på Internett selv. Jeg har fortalt en venn at jeg sitter oppe sent på kvelden og oversetter dikt av hans favoritt forfatter og vi har snakket om utfordringene som diktene til Bukowski gir. A sa at Bukowski er en av de vanskeligste å bryne seg på, jeg er uenig i det, jeg tror det er langt verre engelsk litteratur der ute som jeg ikke hadde hatt 'nubbesjans' til å oversette.

Jeg informerer nå slik at du ikke skal bli frastøtt og kvalm uten å være advart på forhånd: Bukowski er en ond gris. Dette er det svarteste og ondeste diktet jeg har lest av han så langt. Jeg er usikker om jeg vil ha et slikt dikt på bloggen min men nå har jeg vært flink og oversatt det og jeg er imot sensur i litteraturen. Jeg vil også at Bukowskis dårlige sider skal være kjent. Så langt har jeg for det meste hedret og skrytt av han i bloggen min men jeg vil på ingen måte skjule hans mørke natur. Han skriver ikke bare fengende og kule dikt. Han er rett frem ekkel, ofte, og det er ikke de diktene jeg liker eller digger. De frastøter meg. Nå er du advart. Jeg har forsøkt å finne ut hva stem pipes er uten å ha lykkes med det. Diktet heter "get the nose", jeg har oversatt tittelen til:

ta nesen


Munk, din drittsekk
kommer du deg opp på dine gale knær
og jeg slår deg ned
igjen -
hva sa du?
sier du jeg spiser renset piper?
Jeg skal drepe deg!

Slutt å gråte, for pokker.
okei da, så dumpet vi bilen din i havet
voldtok datteren din
vi tar bare å utvider mulighetene for en realisme som
fungerer, hold skjeft!, sa jeg
hver en mann må være klar for hva som helst og
og hvis han ikke er det er han ikke en
mann en geit et notat eller et planteblad,
du skulle ant fellens helhet, rasshøl,
kjærlighet betyr før eller senere smerte
seier betyr før eller senere nederlag
nåde betyr før eller senere skitt,
det er ingen vei
ut . . . ser du, forstår
du?

hei, Mickey, hold opp hodet hans,
tenker å knekke nesen hans med denne pipen . .
pokker, jeg glemte nesten
nesen!
døden er hvert sekund, snørrunge.
kalenderen er døden. lakene er døden. når du tar på deg dine
strømper: døden. knappene på skjorten din er døden.
snørene på treningsdrakten er døden. lukter du det ikke? temperatur er
døden. små jenter er døden. gratis kuponger er døden. gulrøtter er
døden. visste du det
ikke?

ok, Mack, vi fikk nesen.
nei, ikke ballene, for mye blødning.
hva var han når? åh, ja, han var en taxisjåfør
vi snappet ham ut av taxien hans
rett ved Madison, ødela hjemmet hans, bilen hans, voldtok hans
12 år gammel datter, det var vakkert, brente konen hans med
bensin.
se på øynene hans
de ber om nåde . . .

IRIS OG RUBY AV ROSIE THOMAS