EROTISKE FOLKEEVENTUR

Mitt eget bilde.

Dette utvalet er gjort på grunnlag av omkring 200 tekster som er å finna i Norsk Folkeminnesamling, Institutt for folkeminnevitenskap, Universitetet i Oslo og i arkivet ved Etnofolklorisk institutt, Universitetet i Bergen. 

Fra forordet på side 5. 

En og annen gang er der dukket op en legende om at der ligger igjen en del eventyroppskrifter efter Asbjørnsen, som på grunn av skolemesteraktig bornerthet hos dem som våker over hans papirer, ikke er kommet alt folket til gode.

Fra innledningen side 9.



Erotiske folkeeventyr var på leselisten min fra før da Lisa spurte om jeg ville ha noen poser med brukte bøker, hun skulle flytte og hadde tatt en opprydding. Jeg takket ja og ble glad da jeg fant erotikken i en av posene.

Lei som jeg var av mursteinen jeg holder på med (En passende ung mann av Vikram Seth (1993)) gikk jeg til ulestbokhylla for å finne noe kortere, lettere og morsomt. Nå var det endelig denne boken sin tur. Jeg tok fatt og begynte som seg hør og bør med forordet, og der stoppet det opp etter bare noen få sider gitt. Videre kom jeg ikke, uff så kjedelig det forordet er. Så gikk det noen uker og prøvde igjen. Denne gangen fikk jeg det til.

Boka er skrevet på nynorsk og inneholder bortkomne eventyr som har vært skjult for folk på bakgrunn av dens skitne innhold. Bortkommen materiale etter blant annet Asbjørnsen.

Når det berre er med arkivmaterialet, er det fordi det ikkje er gjort noko systematisk innsamling av erotisk forteljertradisjon i dag. Boka er meint å skulle presentera eit eventyrmateriale som til no er vorte neglisjert. 

Fra side 5 i forordet. 



Eventyrene ble ikke publisert fordi det ikke var sosialt akseptert eller lovlig, det var "støtende" eller "passet seg ikke på trykk". Eventyrene ble samlet inn midt i nasjonalromantikken der det som mål var å skape en egen norsk kultur. Da var det best å gjemme den litt røffe norske folkesjela under teppet enn så lenge. "Asbjørnsen kjente godt til slike historier, Jørgen Moe også, og begge skrev dem op; men på trykk kom de ikke." - Fra side 10. "Lenger enn til arkivskuffene kom ikkje dette materialet. Da eventyra i handskriftsamlinga i Norsk Folkeminnesamling vart maskinskrivne, og såleis sett i leselig stand for alle, vart det obscøne materialet ikkje teke med." Fra side 14.

Det vert også heilt klårt at det materialet vi har i arkiva våre, berre er ein brøkdel av det som må ha funnest. 

Fra side 17.


Så var jeg godt i gang med lesningen og jeg ble overasket! Dette er veldig grovt! Jeg hadde tenkt de var litt følsomme før i tiden men jeg tror kanskje jeg isåfall er følsom også. En ler eller en rynker på nesen, jeg skulle "bare lese et eventyr til", og slik gikk det til at boka var lest ut på bare noen få dager. Dessverre har ikke kvinner så mye de skal ha sagt her og fremstilles utrolig lettlurte. Eventyr? Jepp. Virkelig er det ikke!
Det er gamle ord i fortellingene som jeg ikke alltid vet hva betyr. Illustrasjonene er gode men Åh, så drøye haha! Det er ikke alle eventyrene jeg forstår uten at jeg føler det gjør noe. Noen eventyr er tåpelige, så er det noen som er rett frem geniale. Artig for meg var det å lese denne boken uansett. Jeg hadde heller aldri hørt noen av eventyrene før. De fleste er korte. Artig å tenke på at før i tiden var et status å ha gode historier å fortelle; jo grovere jo bedre. Litt sånn i dag også kanskje?

Nå litt om den eteriske leseropplevelsen: sidene i boka begynner å bli gamle, sidene er tykke og gule, putter nesen inntil og lukter - det lukter godt. Fremsiden: tittel er trykt med gotiske bokstaver i gull. Teksturen er et mørkegrønt grovt stoff som bringer tankene hen til skog og mark . . . med troll og hekser. Det er ikke så mange troll i disse eventyra da, mest trollete folk . . .
 Jeg har gitt boka terningkast 4 på Bokelskere.no


Nå som boka er lest flytter den inn i  Kine sine bokhyller. Jeg har fortsatt et sterkt behov for en pause fra Vikram Seth og leser Hobbiten på nynorsk for første gang (har lest og hørt den på bokmål før). Den er også fra ulestbokhyla (klapper seg selv på skuldra).

At det ikkje nyttar å teie i hel dette materialet ved å lata som om det ikkje eksisterer, viser det faktum at eventyr som Asbjørnsen skreiv ned i 1840-åra og som ikkje har vore tilgjengelege i noka skriftleg kjelde, lever i rikt monn på folkemunne den dag i dag. 

Fra side 18. 

Erotiske folkeeventyr av blant annet:

Peter Christen Asbjørnsen

Jørgen Moe

Moltke Moe

Rasmus Løland

Knut Nauthella

Oddbjørg Høgseth (red.)

Illustrasjoner av:

Rune Johan Andersson

Hans Normann Dahl

Finn Graff

Morten M. Kristiansen

Universitetforlaget

2. Opplag 1977

ISBN 82-00-05175-7

156 Sider

Norge

Eventyr

Bokkilde: min egen, fått av Lisa 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

GROVT ØYE AV VEMUND SOLHEIM ÅDLAND

Trykk her for bildekilde.

små, stive strå i tinningen.

Fra side 66. 



Kine ville ikke ha boka, faktisk avbrøt hun den ganske langt inn (jeg så eseløret) og nå har jeg lest boken ferdig, og jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor hun avbrøt. Dette er dikt heller ikke jeg forstår. Det stoppet ikke meg da, jeg valgte å leste videre for å se hva diktene vekket hos meg av følelser og tanker. Disse tankene og følelser skrev jeg ned på papir samtidig som jeg leste og de skal jeg dele med dere her. Det handler om sex, og han minnes kvinner. I diktene blandes natur med materielle ting. Diktene er skrevet som bruddstykker, som minner som kommer til overflaten glimtvis. Det er sommer. Det er en uro i luften og jeg klarer ikke helt å slappe av med boka oppslått på fanget, jeg gjentar Noe urovekkende. Men jeg forstår ikke hva det er! Følelsene fra fortiden huskes i farger.

Pannen min rynket seg, hodet mitt ristet, overleppen trekkes opp i avsky; dette forstår jeg ikke, hva leser jeg egentlig, ingen anelse om hva dette var. Urovekkende dikt, minner fra en psykopat?


Diktene føles ikke tilgjengelige for meg. Jeg har ikke lest noe av Ådland (f. 1974) fra før, og jeg lar det bli med denne. Jeg kan likevel opplyse for de nysgjerrige at han har tilsammen gitt ut 5 diktsamlinger ifølge denne siden, der finner dere også titler og årstall på disse. På den samme siden står det at Ådland har mottatt Bjørnsonstipendet i 2008, og Bokhandlernes store forfatterstipend i 2014. Det var noe jeg likte med boka men i det store og hele forstår jeg ikke hva det er jeg har lest. Jeg ga den terningkast 3 på Bokelskere. Nå skal boka gies bort til en bruktbutikk.


Grovt øye av Vemund Solheim Ådland
Dikt
Kolon Forlag 2013
ISBN 978-82-05-44429-4
93 Sider
Norge
Bokkilde: tatt over fra Kine sin bokhylle

AKTUELLE LINKER

Forfatter-side hos Kolon Forlag

Bok-siden hos Kolon Forlag

Snap jeg sendte Kine etter fullført bok. 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

YAHYA HASSAN - DIKT

Bokkilde

Leser en koloss, følte for noe kortere som kunne gi følelsen av å fullføre noe her i livet. Diktboka sto ulest i bokhyllen min, kjøpt på Mamutsalget ett år. Hassan er en ung mann født i 1995, "en statløs palestiner med dansk pass" står det på baksiden. Omslaget faller i smak; minimalistisk og rent. Boka er en pocket og ganske tykk i størrelse til å være dikt. Fremsiden er svart, og Hassans pappa slår.

Dette har vært sterk lesning. En barndom fylt av vold mot barn og mor. Alle diktene handler om livet til Hassan. Han er ærlig. Han stjeler og er utagerende på skolen. Langt om lenge får familien endelig "hjelp". Ikke rart Hassan er så sint og rømmer inn i kriminalitet. Mora flyttet og faren henter seg en ny kone (som spytter på den første kona på butikken). Faren får også nye barn å slå, men denne kona gjør ikke opprør - hun deltar. Hassan blir hentet av de han bare kaller "pedagoger" og sendt på institusjon. Først en institusjon, så en annen. Han kan for det selv . ..  Enda mer opprør og som gutten vokser til gjør volden hans det og. Han lever et spennende men farlig liv. På et tidspunkt i hans liv forelsker han seg i en kvinne som er 20 år eldre enn ham. Hun skulle følge ham opp, være hans kontaktperson og støttespiller. Som åpner opp for ham og forelsker seg. Nok et voksent menneske som skulle hjelpe et barn men driter seg ut. Jeg vet ikke om Hassan ser det slik, men denne leseren gjør det.
Når en Googler Hassan er det voldsomme saker som kommer opp: vold, dop, krig, politikk, skuddsikkervest, livvakter - en utagerende ung mann som ikke klarer å stoppe. Nå sitter han i fengsel for å ha skutt en 17 år gammel gutt i foten.
Hassan er interessert i litteratur og leser mye; riktig nok er litteraturen han leser stjålet . . . Det er ikke en mann en får sympati med, ut av buret, stjeler, blir tatt, inn i buret, ut av buret, skyter, inn i buret osv . . Kan nesten se ut som om han ønsker å blir tatt av politiet så dårlig som han planlegger innbruddene sine.

Min oppfatning er at Yahya Hassan er god på å skrive. Etter å ha lest og sett noen filmer på nettet med ham i blir jeg bekymret for livet han har valgt å leve; en blir redd han ikke lever lenge nok til å få utgitt noe mer. Dette er i mine øyne ærlige, gode dikt, Bare det siste langdiktet i samlingen kunne de ha latt være å trykke for det synes jeg var rett frem dårlig.
Jeg har gitt denne sterke boka terningkast 4 på Bokelskere.

SVERIGES SKOGER

PÅ VEI OVER ØRESUND I EN RUSTEN LAND ROVER 

TO PEDAGOGER MED SANS FOR TUNFISK 

OG BIFF STROGANOFF PÅ BOKS 

VI SLO OPP TELTENE PÅ GRENSEN TIL NORGE 

SOV ET PAR TIMER 

OG VÅKNET TIL SPRINGMARSJ OG KROPPSØVING 

FLUKTFORSØK ETTER 4 UKER I ØDEMARKEN 

NATTEN FØR DAGEN PUNKTERTE JEG DEKKENE 

LEI AV TELT OG TUNFISK OG SKOGENS TOMGANG 

PEKKER EN REGNHETTE OG EN POSE GULRØTTER 

OG FORSVINNER 

DET ER BJØRN I SKOGEN SKRIKER DE 

OG ROPER ET UUTSIGELIG NAVN 

TRE ETTER TRE OG PLUTSELIG EN CAMPINGVOGN 

ET ELDRE EKTEPAR OG BAGUETTER OG JUICE 

SKYSS TIL HOVEDVEIEN 

OG TIMER MED TOMMELEN I VÆRET  

GOMLER PÅ EN GULROT OG GÅR TIL DET BLIR MØRKT 

300 KILOMETER MED EN VENNLIG MANN I EN VOLVO 

300 KRONER OG PASS NÅ GODT PÅ DEG SELV 

SOVER TIL NESTE MORGEN PÅ EN ALKOHOLIKERS BENK 

13 ÅR OG ETTERLYST GÅR PÅ ET TOG TIL DANMARK

Fra side 43.


Yahya Hassan av Yahya Hassan
Gjendiktet av Pedro Carmona-Alvarez
Originalt utgitt i 2013, Gyldendal, Copenhagen
Norsk utgave Cappelen Damm AS, 2014
ISBN 978-82-02-44200-2
1. Utgave, 2. Opplag 2014
169 Sider
Danmark
Bokkilde: kjøpt selv på Mamutsalget


AKTUELLE LINKER

Anita har skrevet en utrolig god tekst om boka på bloggen sin Artemisias Verden

Bokanmeldelse hos Nrk

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

KARSTEIN VOLLES SKJEBNER

Bokkilde

Var på en bruktbutikk med Kine, og tittet i bokhyllene. Denne fristet med hodeskaller, tegneserie og ut fra tittel virket den i kategorien Svart humor og jeg har fått høre det litt for mange ganger at det har jeg . . .
Jeg hadde ikke hørt om forfatter eller bok før og det burde være nok fra å få meg fra å kjøpe den, en skal alltid gjøre forarbeid før en forplikter seg til en bok. Den falt nemlig ikke i smak. Den kostet 10 kroner.

Leseropplevelsen inneholdt en kort tur med hunden på tidligkvelden. Bok i sekken og bånd i hånden. Jeg tok to små sittepauser og det var i disse pausene denne lille boka ble lest utendørs. Holder på med en koloss på over 1300 sider, og alt lettlest ved siden av slukes nå. Følelsen av å fullføre har vært en savn. Boken her er liten i størrelse og har plass i de fleste jakkelommer. Boken inneholder hodeskaller og er fargerik. Det liker jeg. Forfatter tegner som en måte å bearbeide sorg og vanskeligheter på, type kreft og død. Underveis møter han Bekymringene sine, Selvmedlidenheten, Galgenhumoren og Pågangsmotet sitt. Han viser oss sykt mange måter han kan dø på. Ingen av metodene fikk meg til å le. Han skriver selv:

"En bok med dumme slapsticktegninger jeg hadde gjort det siste året, om min egen teite fiktive død, mens død, oppbrudd og katastrofer hagla rundt meg."

Fra side 85.


Jeg liker tegningene, men ikke resten.


Karstein Volles skjebner - et kunstnerisk selvmord av Karstein Volle
2012
Jippi forlag A/L
ISBN 978-82-92226-38-4
93 Sider
Norge
Tegneserie
Bokkilde: Kjøpt selv på bruktbutikk

4 fliser fra bokhyllen som er lest nylig. 

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

NORSKE SKADEMELDINGER I UTVALG

Det er lest en sykt morsom bok. Det skulle soves på natten, men det gikk ikke, sto opp og så etter en lettlest, ulest bok i bokhyllen og fant denne. Alene satt på stuen i mørket og leste midt på natten, og jeg lo så tårene trillet. Kan ikke annet enn å anbefale.
Boka ble kjøpt ny på min lokale bokbutikk. Jeg hadde kjøpestopp (har snart over 300 uleste bøker, jepp har total oversikt!) men hadde fryktelig lyst til å kjøpe noe. Kjøpte Vampyr av Steffen Kverneland til min søster og hun kjøpte denne lille morsomme til meg. På den måten kom jeg meg unna kjøpestopp-regelen ganske galant synes jeg! Nå som den er lest går den videre til min søster, og etter hun har lest den går den videre der fra . . . En vandrebok.

Boka inneholder skademeldinger etter biluhell. Forordet er skrevet av Jon Berge, informasjonsdirektør i If skadeforsikring. Det tok ikke lange stunden å lese den, akk skulle ønske den varte lenger.

Riktig så poetisk! 

Norske skademeldinger i utvalg 

Spartacus forlag AS 2015

3. Opplag 

ISBN 978-82-430-0992-9

Bokkilde: fått i gave 

Norge

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

TREDJE MOSEBOK

Om en mann mister håret på hodet så han blir snau, er han likevel ren. Mister han håret foran og blir skallet, er han ren. Men viser det seg en lyserød flekk der han er skallet, enten det er bak eller foran i hodet, da er det hudsykdom som bryter ut. Presten skal se på ham. Finner han en lyserød hevelse i bakhodet eller forhodet, og det ser ut til å være hudsykdom som gjør uren, da har mannen fått denne sykdommen. Han er uren. Han har hudsykdom i hodet.  

Den som er angrepet av denne sykdommen, skal flerre klærne sine og la håret henge fritt. Han skal skjule skjegget og rope: «Uren, uren!» Så lenge han er syk, er han uren. Han skal bo for seg selv. Utenfor leiren skal han ha sitt tilhold. 

Fra Tredje Mosebok, side 112. 


Gud fortsetter der han slapp i Andre Mosebok med å gi veiledning i hvordan en skal ofre til Herren i teltet - "til en duft som behager Herren". Det er uendelige måter å ofre til Herren; her er noen eksempler på titlene: påminningsoffer, ildoffer, syndoffer, grødeoffer, skyldoffer, brennoffer, måltidsoffer, takkoffer, og slaktoffer. Tredje Mosebok føles tyngre å lese enn de to foregående.

Vi er i Sinaiørkenen. Herren forteller sine lover til Moses på Sinaifjellet. Det slaktes til ofringene i hytt og pine, og jeg kan ikke annet enn å synes synd på dyra.
Gud er kjip: så mange unødvendige regler, han er streng, sur, dramatisk. Det er Moses og Aron Gud snakker til. Bare dem. I det store og hele er tredje mosebok lover og forskrifter som Herren gir det isralitiske folket; blir ikke reglene fulgt er det straff å finne - i verste fall drap. Gud er ikke mye nådig! Herren oppmuntrer folket til å drepe hverandre (venner, familie, naboer) om de gjør de alvorligste synder.

Side 120 - 20,14: "Når en mann tar en kvinne og hennes mor til kone, er det skamløs ferd. Både han og kvinnene skal brennes. Slik skjensel må ikke finnes blant dere."

Side 120 - 20,15: "En mann som har omgang med et dyr, skal dø, og dyret skal dere drepe". 

Er det nødvendig å skulle ta det ut over de usyldige dyra og kvinnene da?!  "De skal utryddes for øynene på sine landsmenn." Her er det mye sykt å lese. Voldsomme greier: slakt og ofring dagen lang. La ikke sosialt gruppe-steining av sine syndfulle nærmeste være unevnt. Tredje Mosebok må være den mest brutale og hensynsløse teksten jeg har lest i mitt liv. Tredje Mosebok kort oppsummert:

"Dette er de forskrifter, bud og lover som Herren ved Moses satte mellom seg og Israelittene på Sinaifjellet." 

Fra side 129. 


Bibelen

Det Norske Bibelselskap 2000
ISBN 82-541-0559-6
Innbundet
Bokkilde: Min egen, fått i gave 

Tredje Mosebok er på 32 sider.

SE OGSÅ: 

Første Mosebok 

Andre Mosebok

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

OVERTALELSE AV JANE AUSTEN

Bildekilde: Bokelskere.no

han hadde forhørt seg om herregården; han ville være glad for å få jaktrettighetene, men gjorde ikke noe stort poeng av det; han sa at det hendte han gikk ut med en børse, men at han aldri drepte noe; en herre med dannelse. 

Fra side 24.


I følge bakside-teksten på romanen er Overtalelse "en fortelling om kjærlighet og ekteskap". Videre står det "Overtalelse ble utgitt i 1818, året etter Jane Austens død, og er en av hennes skarpeste satirer." Av Austen (1775-1817) har jeg lest Stolthet og fordom, Emma, Fornuft og følelse, og nå denne. Enda har jeg noen igjen, heldigvis! Å lese kjente klassikere føles herlig.

I sin ungdom var Anne og Wentworth dypt forelsket. Deres forlovelse falt ikke i god jord hos venner og familie av Anne, de sa han manglet penger og ikke var av god nok familie. Anne lot seg overtale til å bryte forlovelsen. Flere år senere, hennes skjønnhet falmet, møtes de tilfeldig igjen og Annes gamle sår åpnes og verker. Nå har Wentworth blitt rik og fått en tittel - kaptein. Historien er stort sett "fjas og mas" på den riktige måten - overfladisk pjatt og uvitenhet som Austen viser frem med humor og kjærlighet. Kaptein Wentworth har aldri tilgitt Anne for hennes avvisning, og i dag - mange år senere - er han fortsatt skuffet, såret og sur. Han er av den oppfatning at Anne lot seg overtale til å bryte forlovelsen var et tegn på karaktersvikt og svakhet. Anne er i dag voksen og klokere og når hun ser tilbake på valget hun tok angrer hun dypt. Hun har i flere år vært deprimert og en livsgnist forsvant og kom aldri igjen.

Har nylig flyttet fra sentrum til skog, underveis i kaoset
flytting medfører leste jeg Overtalelse og det
var intet mindre enn perfekt.

Boka låner jeg fra det offentlige biblioteket, før det ble Overtalelse hørt på engelsk (Persuasion) med det gratis mobil-apen Librivox; det var en vanskelig lytteropplevelse, det er flere saker som gjorde det vanskelig for meg: det kunne gå flere uker før jeg "plukket lydboka" opp, utgaven jeg hørte hadde mange forskjellige opplesere (ikke alle falt i smak), det er mange karakterer å huske på og sist men ikke minst: engelsken var vanskelig for meg! Å lese på norsk ble mye bedre men fortsatt var det utfordrende å skille karakterer fra hverandre, men det var akkurat så det gikk bra likevel. På sett og vis har jeg "lest" Overtalelse to ganger nå og å lese på norsk var definitivt best for meg denne gangen.



Overtalelse er en lettlest klassiker; det er mindre enn 250 sider, språk og historie er mildt. I etterordet står det "intet er som å sette seg ned med Jane Austen når livet blir problematisk" (Fra side 238, skrevet av Bjørn Tysdahl). Dette sier jeg meg enig i. Jeg har virkelig kost meg, å lese Austen er en fryd. Ønsket ikke å bli ferdig med boka, måtte minne meg selv på hva jeg skulle lese neste gang og at den romanen også skal være god (En passende ung mann av Vikram Seth), og at jeg har flere uleste Austen bøker, neste Austen blir Mansfield Park for den har jeg i bokhylla (fikk av min søster som kjøpte den på en bruktbutikk). Det var mange karakter å holde styr på, det er ikke for første gang jeg har ønsket jeg fra begynnelsen av en bok har skrevet ned navn og stikkord på hver enkelt; og i En passende ung mann som jeg har begynt på har jeg gjort nettopp det.

Hybelleilighet sparkles og vaskes; men lese, kose, spise og gåpauser må til. Da tok ting tid!
Godt var det jeg hadde 3 uker på meg på å tømme og vaske . . .

Overtalelse av Jane Austen

Oversatt av Merete Alfsen

Originaltittel: Persuasion

Utgitt for første gang 1818

Norsk utgave 1998 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo

ISBN 820320395-7

243 Sider

Bokkilde: lånt på biblioteket

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

MAJKEN MINERYDDER AV KARIN BRUNK HOLMQVIST

Bildekilde: Bokelskere.no

Jeg hadde nettopp fullført en bok jeg ikke liker. Majken Minerydder var akkurat det jeg trengte å lese etter en dårlig leseøkt: en bok som gjør humøret bedre og som jeg kunne kose meg med. Boka ble jeg sendt gratis fra forlaget Vigmostad og Bjørke. Jeg mottar ikke penger for denne teksten.
Dette er den tiende romanen Holmqvist utgir i Norge (kilde) og etter å ha lest og undersøk på nettet mener jeg Majken minerydder ikke tilhører en bokserie. Dette er mitt første møte med den svenske forfatteren. Jeg liker utformingen av fremsiden; fargene og blomstene faller i smak.


I et intervju med forfatteren hos Vigmostad & Bjørke blir Holmqvist spurt: 

Hvorfor skriver du underholdende romaner om hverdagshelter? 

Det er en sjanger som passer meg. Jeg vil gjerne ha det gøy når jeg skriver og humoren gjør at skrivingen føles lystbetont. Jeg har også skjønt at mange lesere liker enkle, humoristiske bøker som man blir i godt humør av. Med bøkene mine, som ofte handler om eldre personer, vil jeg også vise at det aldri er for sent å forandre sitt liv. Det er jeg selv et bevis på som debuterte som forfatter først etter at jeg hadde fylt 52 år.

Ossian er en mann som holder seg for seg selv. Plutselig en dag drar han ut på en reise med buss og båt til Danmark; han har noe uferdig han vil fullføre. Sixten og Majken har vært gift i mange år. Nå bor barnebarnet deres Sara hos dem mens hun fullfører sitt siste år på videregående skole. Sammen bor de på Skillinge nær havet; der trives de i det lille tettstedet. Når deres nabo Ossian plutselig forsvinner uten å si fra til noen blir hele tettstedet engstelig. Ikke kjenner de den merkelige naboen sin særlig godt, han holder seg for seg selv, har sosial angst og er annerledes. Han har en mystisk fortid. Det er flere ting på gang i Skillinge, en sprø gammel dame går rundt med en hammer og truer ungdommer, et ran blir begått, på et tidspunkt blir hele stedet evakuert, Ossian er og blir borte, og noen er utro mot sin elskede. Midt opp i alt dette står Majken som ikke mener noe med det men som stadig blir for å gjøre noe feil . . .
Boka inneholder en gjeng originaler som sjarmerer og får meg til å le. Karakterene er skildret med humor og varme. Det er gjentakelser: det er det daglige livet på Skillinge som vi får ta del i - det er fint - likevel trenger jeg ikke å få høre om absolutt alle turene som blir gjort på lokalbutikken for å kjøpe melk og brød. Noen dagligdagse gjøremål trenger vi ikke å bli fortalt om mer enn en gang.

Boka lå der først. Hunden kom etter. 

Humoren er enkel og lett tilgjengelig. Det er lunt og koselig å lese. Riktig så trivelig har jeg hatt det med denne boka, virkelig koset meg. Det tok meg ikke mange dagene å lese ut boken da den ikke er så lang og språket er lett å lese. Jeg har gitt boka terningkast 4 på nettsiden Bokelskere.

Majken minerydder av Karin Brunk Holmqvist 

Oversatt av Anlaug Lia

Originaltittel: Majken miniröjare

Originalutgave utgitt i 2017

Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2018

1. Opplag 2018

ISBN: 978-82-419-1516-1

Innbundet

239 Sider

Sverige 

Bokkilde: fått gratis lesereksemplar 

AKTUELLE LINKER 

En oversikt over romanene til Holmqvist som er kommet ut på norsk

Skriftlig intervju med forfatteren hos forlaget

Siden til forfatteren hos det norske forlaget

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

PROFETIEN OM LAURA

Lydspor: Umbrella fremført av Tomandandy

Bildekilde: Bokelskere.no

Da fartøyet svinger, legger Laura merke til en stjerne på himmelen. Den skinner grønt over bølgene. Hun rynker pannen, hun har aldri sett noe liknende før. Fargen er grønn som en vinflaske. Stjernen krever blikket hennes, og hun blir stående lenge og kikke på den. 

Fra side 11.


En 17 år gammel jente har mistet spedbarnet sitt. Hun har nøyaktig 13 dager på å finne henne, ellers er alt håp ute. På himmelen er det en ny grønn stjerne. Laura vet ikke hvor den kommer fra. En stor mann ved navn Dommen er på jakt etter henne. Han ønsker bare en ting og det er at Laura skal lide først, så dø. Det største mysteriet er Tåkelandet som Laura våkner opp i. Det er der hun beveger seg, det er der hun leter etter sitt barn. I tåkelandet kjemper hun for livet.

Han så henne ikke. Da ville han vært etter henne, det vet hun. 

Hun har lyst til å skrike eller gråte, men det hjelper ikke for noe. Hun har ingen våpen, ingen steder å gjemme seg, og hun er smertelig bevisst på at det eneste hun kan gjøre, er å fortsette å flykte. 

Fra side 39. 


Det er spennende fra første setning. Dette er Alexander H. Sandtorv (f. 1986) sin første roman. Det er en bok for ungdom (og voksne). Det er alldeles ikke en bok for barn! Dette er en mørk fortelling om et barn som ikke hadde noen til å ta seg av henne. Hennes far er alkoholiker, skolesystemet og landsbyen har lukket øynene for det skitne, magre barnet som blir mobbet på skolen.

Der er en skog av metall. I tåkelandet møter heldigvis Laura en lyktbærer som er villig til å hjelpe henne. Han har en lykt med et helende blått lys. Uten ham hadde det ikke vært mulig å ta seg frem i det ugjestmilde landskapet. Sammen er de på vei til trollmannens tårn på toppen av fjellet; der skal det være svar å få. På reisen blir Laura introdusert for en serie krevende prøver.
Jeg digger Tåkelandet.

Skogen er enorm, både mørk og skremmende. Det finnes nesten ingen stier og få landemerker. Hvis du går mot øst, vil du møte de døde slettene og til slutt havet. Mot nord, sør og vest er det bare skog og ødemark. Hvis du på en eller annen måte finner nok mat til å overleve og fortsetter å gå hardnakket i månedsvis, vil du til slutt bli fortapt i den uendelige tåka. Ved verdens ende er det en tomhet hvor det verken finnes kropp eller sjel, hvor det ikke engang finnes tanke. Men sulten og tørsten tar deg, altså, lenge før det.

Fra side 41. 


Sandtorv har skapt et nytt univers. Pluss i margen for referanser til Narnia. Tåkelandet med dens karakterer imponerer meg med sin originalitet. Jeg blir tatt med på en reise gjennom et land jeg aldri har lest maken til. Tåkelandet er fantasi på sitt beste. Det er spennende hele tiden. Jeg bryr meg om karakteren Laura. Hun var ensom som barn og tenåring; hun fant selskap i bøkene. Jeg kjenner meg igjen i dette. Som barn, tenåring og i dag!


Mia har skrevet om boka:

Snart blir det tydelig at dette er en ferd gjennom personlig bearbeidelse og erkjennelse for Laura som har opplevd mye sorg og smerte i livet.

Hun skriver lengre ned:

Det er mørk og vond historie om blant annet mobbing, utstøtelse og ensomhet som føles smertelig ekte.

Gode beskrivelser.I et intervju med forfatteren på bloggen Fabelprosa (trykk her for link) ble forfatteren spurt hva han gjorde da han fikk ideen til boka, og Alexander svarte:

Fotograf: Emil W. Breistein. Bildekilde: Fått låne av forfatteren. 

Dette kommer til å høres ganske emo ut, men jeg tror jeg lå på sengen og gråt. Jada

Så befriende ærlig. Her er en forfatter som har mot til å være åpen om psykisk helse og sykdom. Det er så bra! Det gjør vondt å tenke på forfatteren har hatt så mørke tanker som Laura, at Laura er en del av forfatteren. Jeg skal ikke legge skjul på at Alexander og Laura har hatt tanker som synkroniserer med tanker som jeg selv har hatt. I et intervju hos Studvest (link her) fortalte forfatteren:

Det er en ekstremt mørk og dyster bok, og en del av det mørket jeg har opplevd selv har vært en motivasjon for boken.

Jeg er nødt til å peke på det jeg ikke liker med Profetien om Laura. Jeg opplever det er for mye dialog. Det er også gjentakelser som irriterer. Med gjentakelser mener jeg Laura tenker de samme tankene flere ganger, gjør de samme handlingene, reisen har repeterende utfordringer og steder . . . Det tok meg rundt to måneder å lese en ungdomsbok på litt over 200 sider. Hvorfor?  Profetien om Laura er mørk som brent kaffe. Det er en av årsakene til at boken kunne bli liggende fremme i noen uker før jeg tok i den. Andre perioder leste jeg i den hver dag, men klarte bare noen sider om gangen. Laura har det vondt og det følte jeg som leser på.  Det er nesten ikke noe solskinn og det er virkelig tungt å befinne seg i så stor fortvilelse over så lang tid. Temaene er mobbing, overgrep, omsorgsvikt, depresjon, selvmord, angst, kidnapping. Tyngre emner finnes vel ikke? Det eneste som mangler er rasisme og verdenskrig. Jeg mener leseropplevelsen hadde vært bedre om det hadde vært mer lysglimt for Laura på reisen gjennom Tåkelandet. Litt mer glede.

Hennes eneste vei ut av dette er å gå dypere inn. 

Fra side 110.



Det er viktige tema Profetien om Laura tar for seg. Psykisk helse må opp og frem. Jeg synes dette er en modig bok. Jeg har gitt den terningkast fire på Bokelskere.no og jeg håper forfatteren forstår dette ikke har vært en ren negativ leseropplevelse for meg! Sandtorv er utrolig god på symbolikk. Jeg leste faktisk det uferdige manuset til romanen lenge før den kom ut; jeg fikk en e-post fra forfatteren der han spurte om jeg kunne. Jeg takket ja. Mange forandringer er gjort siden det uferdige manuset; det er strammet inn, fornyet og det er tatt vare på det beste. Det at jeg har fått muligheten til å lese Profetien om Laura to ganger gjorde at jeg la merke til frampekene og symbolene Alexander har gjort. Dette er en godt gjennomtenkt historie. Jeg liker Profetien enda bedre ved andre gangs gjennomlesning fordi nå så jeg gåtene og tegnene bedre. Jeg satt ikke bare å holdt pusten av spenning denne gangen, jeg tok meg tid til å se. Det er ingen tvil om at forfatteren har brukt mye tid på historien om Laura. Bra gjort!

Profetien om Laura av Alexander H. Sandtorv

Umbrella Forlag AS 2017

ISBN 978-82-690280-3-4

244 Sider

E-bok

Bokkilde: gratis lesereksemplar fra forfatteren

Norge

Ungdomsbok

Roman

Fantasi

AKTUELLE LINKER 

Mia har skrevet om Profetien om Laura på bloggen Mugglesbridge

Anmeldelse av boken hos bloggen Coffeeread

Siden til boken hos Bokelskere.no

Manuskonsulenter møter forfatter

Forfatterens blogg

Intervju med forfatteren hos Fabelprosa

Intervju med forfatteren hos Studvest

Intervju med forfatteren hos NRK.

Smakebit på en søndag hos Astrid Terese bak bokbloggen Betrakninger.

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

den friske lukten av røtter

Det er spor av vår i lufta, den friske lukten av røtter som vokser og sevjen som stiger i trærne. Men det er også kulde og surhet fra en vinter som har vart i evigheter. 

Fra side 239 i Profetien om Laura av Alexander H. Sandtorv.

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

ROMAN AV AUDUN MORTENSEN

Jeg tenker på urokser og engler, fargestoffer som aldri forsvinner, profetiske sonetter, kunstens tilfluktssted. 

Fra side 7. 

For en drittbok. Unnskyld meg.




Øystein Aldridge skriver i en artikkel:

I 2010 vekket det en viss oppmerksomhet da Audun Mortensen ga ut boken Roman, som var en versjon av Vladimir Nabokovs klassiker Lolita skrevet baklengs.

Dette stemmer, dette kan jeg gå god for; først leste jeg den originale Lolita (1955) og fortsatte med Roman (2010) av Mortensen etterpå. Den er Lolita baklengs. Ingen tvil om det. En merkelig leseropplevelse. Først å lese Lolita rett vei, også snu i døra og lese den tilbake like langt. Noen forandringer har Audun gjort med navn og kjønn. Øystein Aldridge skriver her:

Audun Mortensens forfatterskap er i høy grad basert på sampling, remiksing og lån fra andre forfattere.

Roman er en gutt og hovedpersonen en voksen kvinne. Gutten blir ut i boka gravid. Fra tidlig barnsben av kler han seg i kjoler og badedrakter. Kvinnen barberer seg i ansiktet daglig og beskriver seg selv om maskulin. I starten tenkte jeg Audun har gjort en moderne vri og fremstilt et transseksuelt barn. Senere da tenåringsgutten er gravid spurte jeg meg selv om vedkommende hadde skiftet kjønn, og . . .  nei. Som du forstår: denne utgivelsens er et rot, og det henger ikke på grep. Jeg har skrevet ned adjektiver i notatboken min som forvirrende, uryddig, ulogisk, ".tatt ut av sammenheng" .
Fun fact: Mennesket som fødte meg så omslaget på boka og spurte om den handler om sex. Handler Lolita om sex? I stor grad, men den er jo mer. Lolita er sinnsykdom, begjær og selvhat. Ikke minst Amerika på kryss og tvers. Det positive med å lese Roman (og det er å strekke det langt): 1. Et dypere dykk ned i den originale Lolita, 2. om det er lenge siden du har lest originalen kan du repetere den ved å lese Roman uten å ha dårlig samvittighet for å bruke dyrebar lesetid på å lese de samme bøkene to ganger (så mange bøker, så lite tid).



I en artikkel hos Framtida.no står det Mortensen har brukt et dataprogram for å snu Lolita - altså ikke kopiert setningene og skrevet de inn i Word selv en gang; og det står også forfatteren har sagt han ikke en gang har lest det ferdige resultatet. Snakk om å gjøre minst mulig. Å ha skrevet Lolita baklengs, kopiert for hånd, bokstav etter bokstav, setning på setning: det hadde det i det minste stått respekt av.
Sitat fra Framtida.no: 

Romanen Roman (2010) er Nabokovs Lolita baklengs setning for setning, ein roman som av praktiske grunnar blei generert av eit dataprogram, og som difor teknisk sett ikkje er skriven – eg etter eige utsegn heller ikkje lesen – av forfattaren sjølv.

Hvis ikke Audun leste sin egen bok selv etter utgivelse: hvordan kan han forvente vi skal bruke tid og penger på å kjøpe og lese den? Ganske frekt. De siste ukene har jeg lest mange artikler og intervju om og med Mortensen, og det virker for meg som Audun ikke er et menneske som ønsker å bli likt. I intervjuene fremstår han med sine svar arrogant, overlegen, vanskelig og kverulant. Ikke minst lur og litt ertende.
Nå skal jeg fortelle hvorfor jeg leser Roman av Mortensen.
Jeg har tidligere lest av forfatteren i denne rekkefølgen med terningkast gitt:

Aaliyah - terningkast 3 - kjøpt selv, min egen
Alle_forteller_meg_hvor_bra_jeg_er_i_tilfelle_jeg_blir_det - terningkast 5, lånt på biblioteket
27 519 tegn med mellomrom - terningkast 5, lånt på biblioteket
Dyr jeg har møtt - terningkast 3, lånt på biblioteket


Som dere ser har jeg lest 3 diktbøker og 1 bok med essay. Halvparten liker jeg veldig godt, og den andre part sånn middels, samtidig er den middelse leseropplevelsene av en såpass velsmakende opplevelse at jeg bare fortsatte. Når en har lest over 3 titler av en forfatter er en så godt i gang med å lese hele forfatterskapet, en kan da ikke bare stoppe der. Og selv om Roman vil stå i mitt minne som en helt jævlig leseropplevelse skal jeg fortsette å lese Audun. For det jeg liker liker jeg så godt, også er jeg jo så godt i gang . . .
Mortensen er interessant. Han er en kunstner. En luring. Intelligent. Original. Jeg er kjent for å like å plage meg selv (og det tror jeg Audun gjør også). Vi lager oss regler vi må følge.
Jeg fullfører alle bøker jeg begynner på - før eller senere. Det er ikke aktuelt for meg legge fra meg en bok for alltid. Det er et godt eksempel på en regel har jeg laget for meg selv, og ved hver fullførte bok om det så er en barnebok eller en Audun-bok er jeg stolt og fornøyd.
Å lese Lolita baklengs har vært merkelig, rotete og meningsløst. Noen få sider inn i boken og jeg finner den originale klassikeren med en gang, forfatteren har ikke gjort mye for å kamuflere. Å forkludre med bok-klassikere - de er jo helligbrøde; det kan føles som Audun her har gjort seg skyldig i blasfemi. Originalen er en nært perfekt roman, tidløs, høyt elsket og fortsatt lest: hva er poenget med Audun sin utgivelse?

Men la oss ikke avslutte positivt - for Roman var virkelig helt jævlig å lese. Det føltes som om boken aldri skulle slutte, at den hadde tusenvis av sider. Tvangslesning på høyt nivå. Det er et rot med skifting av kjønn, detaljer henger ikke på grep, det blir merkelig og teit. Tidvis også humoristisk - det må sies. Det eneste som er bra med boka er jo det Vladimir Nabokov har skrevet - og da leser en heller hans bøker enn Audun sin. Det har vært en meningsløs leseropplevelse da jeg ikke har fått noe ut av lesningen. Det er for meg definisjonen på dårlig kunst. Jeg har gitt terningkast 1 på Bokelskere, 1 stjerne gitt på Goodreads. For meg er ikke dette litteratur, det er kunst - ja; men ikke en roman. Det er et prosjekt, et forsøk på å provosere (det lyktes). Det sies den originale Lolita ble bannlyst da den kom ut og fikk reaksjoner for dens pedofile hovedperson. Audun sin bok skaper reaksjoner for helt andre saker som Hva er litteratur, Er plagiat lov, Vil noen merke det om jeg gjør sånn her, Jeg er en luring-forfatter pass dere. Den type oppmerksomhet får Audun Mortensen. Men fordi om et kunstprosjekt får mediadekning og skaper en diskusjon gjør det ikke vellykket. Jeg kan ikke en gang si dette har vært et godt forsøk fra forfatterens side.


Roman av Audun Mortensen
2010 Flamme Forlag
1. Opplag
ISBN 978-82-02-33598-4
325 Sider
Innbundet
Norge
Konseptduell kunst
Bokkilde: lånt på biblioteket



AKTUELLE LINKER OG KILDER


Artikkel om boka Samleren hos Aftenposten

Side der  fransken i den originale Lolita er oversatt til engelsk

Bendik Wold debatterer om Roman på siden til Aftenposten

Artikkel om Audun Mortensen hos Morgenbladet 

Artikkel om Audun Mortensen hos Framtida.no

Forfatterens hjemmeside

Intervju med forfatteren hos DN.no

Intervju med forfatteren hos Natt og dag

Anmeldelse av Roman hos Dagbladet.no

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg. 

DILLER I MARS 2018

1. Syk . hoster

2. Kaldt

3. Aloe vera på nesen min

4. Tørre hender. Sandpapir

På Deli De Luca fant jeg sjokolade-appelsin-boller! 

5. Trøtt

6. Kiwier - frukten (egentlig bær)

7. Appelsinjuice

8. Så . . .Når kommer Pepsi Max Ginger på storflaske? Og Urge uten sukker? Jeg venter.

Her sitter jeg og venter.

9. På tur med hunden fant jeg en hundrelapp. Åh lykke.

10. Umotivert.

11. Stressa, sur, i ubalanse, frustrert, hysterisk, mer sur

Hjalp veldig på humøret å dra til frisøren da. Jeg har tykt hår så bare slapp av, mye
igjen. 

12. Når hybelleiligheten er så rotete at en ikke vet hvor en skal begynne å rydde

13. Lyst til å gi opp prosjekter

Jeg og Kine (link til bloggen hennes) hadde en kjempe fin tvangs-lesnings-stevnemøte
på vår lokale stamsted. Vi fikk lest en del, vi pratet mer. Jeg leste Audun Mortensen, Kine
igjenleste Harry. 

14. The Jungel Book (2016)

Bildekilde: Pinterest.com

15. X-Men 2 (2003) - sett om igjen

Bildekilde: Pinterest.com

16. X-Men: Apocalypse (2016)

Bildekilde: Pinterest.com

Jeg har også en Musikkblogg

og en Sitatblogg.